Triztán Vindtorn
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Triztán Vindtorn (f. 31. juli 1942), tidlegare namn Kjell Erik Vindtorn, er ein norsk lyrikar og artist. Han er ofte omtala som Noreg sin einaste store surrealistiske diktar.
Vindtorn er fødd i Drammen. Han debuterte i 1970.
[endre] Verkliste
- Med solbriller i tunnellen – dikt (1973)
- Froskemannskoret – dikt (1974)
- Versjoner i feberpels – dikt (1975)
- Barbeinte skyskrapere – dikt (1976)
- Koden til muskelskapet – dikt (1977)
- Hamrende vaffelhjerter – dikt (1978)
- Huset gråt mye som barn – dikt (1979)
- Trafikklys for elver – dikt (1980)
- I vingenes fotspor – dikt (1981)
- Vi pusser tankens briller – dikt (1982) (i Tappet i 1942, saman med Arne Ruste og Terje Johanssen)
- Vokt Dem for huden – dikt (1983)
- Duften av kompassroser – dikt (1984)
- Det nedbrente luftslott. En diktsyklus – dikt (1988)
- Til deg som søv bort dine draumar – dikt (1990)
- Vindblomster fra den innerste esken. Dikt og collager – dikt (1991)
- Hvit hegre over Silkeveien – dikt (1992)
- Som sunket i orda – dikt (1993)
- Danneborg i mitt langbente hjerte – dikt (1994)
- Mellom barken og verden – dikt (1996)
- Hodet er den eneste trekrone som vokser inn i himmelen. En diktkrets om kjærlighet – dikt (1998)
- På fantasiens barrikader – dikt i utvalg (2002)
- Å skjøte en regnbue – dikt (2003)
- Skriften bak speilet – dikt/skodespel (2005)