Første juledag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fødselsscene fremstilt av Giotto i Scrovegnikapellet i Padova

Jesu fødsel malt av Fra Angelico, San Marco museet i Firenze

Første juledag (i liturgisk sammenheng festen for Herrens fødsel), den 25. desember, er dagen da man i vestlig kristendom markerer Jesu Kristi fødsel. I østlig tradisjon feires den tilsvarende festen normalt den 7. januar.

[rediger] Tidfestingen av Jesu fødsel

Den første som tidfestet Kristi fødsel til 25. desember ser ut til ha ha vært Hippolytus, som skrev i det 3. århundre. Han mente at fødselen fant sted i Augustus' 42. regjeringsår. Tidligere forfattere har tidfestet fødselen annerledes, blant annet er 21. november og 25. november nevnt som mulige datoer. En årsak til dateringen i desember er at Johannes Døperen skal ha blitt unnfanget under yom kippur, og dermed født i slutten av juni. Herrens bebudelse, det vil si engelens budskap til Jomfru Maria, må dermed ha funnet sted i slutten av mars, ettersom det sies at Johannes' mor Elisabeth var i tredje måned på det tidspunkt. Derav følger det at Jesu fødsel må ha funnet sted i slutten av desember.

[rediger] Tradisjoner

I mange land er første juledag den dagen hvor man åpner julegaver. Det er også dagen for julemåltidet i mange land, spesielt i katolske land.

I Norge er første juledag gjerne en hviledag etter juleaften. Blant de som spiser ribbe til jul er kald ribbe til frokost et vanlig innslag.

[rediger] Liturgi

Tradisjonelt har det blitt feiret tre gudstjenester på første juledag: På natten (midnattsmessen, som begynner på julaften), ved daggry og senere på dagen. Dette er bevart som en fast regel i katolsk liturgi, og er også utbredt i en del andre kirkesamfunn.