Femtitrekksregelen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Femtitrekksregelen i sjakk angir at en spiller kan forlange remis hvis ingen brikker er blitt slått og ingen bonde er blitt flyttet i løpet av de femti siste trekkene.
Partiet blir ikke automatisk remis når femti trekk er gjort – spilleren i trekket må kreve remis. Derfor er det mulig at et parti fortsetter etter at en av spillerne kunne ha krevd remis ifølge denne regelen. Teoretisk kan et parti fortsette til evig tid, men i praksis vil vanligvis en av spillerne være fornøyd med å kunne kreve remis når femtitrekksregelen er oppfylt.
Regelen har en lang historie, og er nevnt i Ruy López' tekst om sjakk fra 1561. Da man på 1900-tallet oppdaget at enkelte sluttspill (f.eks. med to løpere og konge mot springer og konge) bare kan vinnes i mer enn femti trekk (uten bondetrekk eller slag) fra bestemte stillnger, ble regelen endret til å omfatte enkelte unntak der over hundre trekk var tillatt. Unntakene er senere blitt fjernet, nå gjelder femtitrekksregelen for alle stillinger.
