Forsett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forsett er en form for skyld, som foreligger når den som utfører en handling gjør det bevisst. Forsett har størst betydning innen strafferetten, der det i samsvar med bestemmelsen i straffeloven § 40 som hovedregel er et grunnvilkår for straffansvar (unntak må ha særskilt hjemmel). I erstatningsretten har avgrensingen av begrepet mindre betydning, ettersom erstatningsansvar som hovedregel foreligger allerede hvor det er utvist uaktsomhet, eventuelt grov uaktsomhet.
Innholdet i forsettsbegrepet innen strafferetten er i hovedsak utviklet gjennom rettspraksis. I norsk rett skilles det gjerne mellom tre hovedformer for forsett:
Hensiktsforsett foreligger der hvor den straffbare følgen var tilsiktet. Det klassiske eksempelet er at man skyter for å drepe, og lykkes. I slike tilfeller vil det alltid foreligge forsett uavhengig av hvor sannsynlig det fremsto for gjerningsmannen at han ville lykkes - sammenlign med sannsynlighetsforsett.
Sannsynlighetsforsett foreligger der resultatet ikke var en tilsiktet følge av handlingen, men hvor gjerningsmannen holdt den for å være overveiende sannsynlig, det vil si mer sannsynlig enn at den ikke ville inntreffe. Et eksempel er en pyroman som tenner på en boligblokk fordi han får et «kick» av å oppleve ilden. Selv om han i og for seg håper at alle i bygget overlever har han utvist forsett dersom han ser det som mest sannsynlig at noen vil omkomme.
Dolus Eventualis foreligger der hvor gjerningsmannen, selv om han ikke holder følgen for å være overveiende sannsynlig, bestemmer seg for å gjennomføre handlingen selv om følgen skulle inntre. Han har tatt følgen med på kjøpet. Dolus eventualis skiller seg fra bevisst uaktsomhet ved at sistnevnte dreier seg om å ta en risiko, men håpe at utfallet er godt, mens førstnevnte dreier seg om å ville gjennomføre handlingen uansett om følgen skulle inntre. Et praktisk eksempel er ved narkotikasmugling, der en person blir bedt om å smugle en pakke fra et land til et annet. Han vet ikke hva pakken inneholder, men bestemmer seg for å gjennomføre smuglingen selv om den skulle inneholde for eksempel heroin, uten å gjøre seg opp noen mening om sannsynligheten for dette. Dersom det viser seg at pakken virkelig inneholder heroin har gjerningspersonen utvist forsett, og kan straffes for dette. Begrunnelsen for denne regelen er at man ikke skal kunne unnslippe straff ved bevisst å holde seg uvitende om forhold av vesentlig betydning for straffeskylden.
Den nye straffeloven fra 2005, som ikke har trådt i kraft, inneholder en legaldefinisjon av begrepet forsett som samsvarer med det som følger av rettspraksis. Se nærmere lovens § 22.
