Geirangervegen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geirangervegen er en bilvei mellom Skjåk og Geiranger. Høyeste punkt ligger 1038 moh. Veien er en viktig ferdselsvei mellom Sunnmøre og Østlandet, og en av landets mest brukte turistveier.
Opprinnelig var veien en smal rideveg. Planer om bedre vei begynte rundt 1850. Veien ble stukket i 1857 av Hans Hagerup Krag. Første bevilgning kom i 1881. Opptil 300 mann arbeidet på sommeren med de 22 km vei som stod ferdig i 1889. Veien hadde maksimal stigning 1:10, ni steinhvelvsbruer, 29 hårnålssvinger (180°) og 5364 stabbesteiner. I «Knuten» går veien i sløyfeformasjon, en av landets første trafikkmaskiner. Byggverket ble tildelt gullmedalje på Parisutstillingen i 1900 med følgende ord: «Du giver et godt bilde av den storartede norske fjeldnatur».
Veien ble delvis omlagt på 1960-tallet, selv om traseen er omtrent lik. Enkelte rester av den opprinnelige veien står fremdeles. I 1977 ble strekningen mellom Grotli og Langevatn en del av den nye Strynefjellsveien, dagens riksvei 15. Hele veien ble tofelts i 1983. Veien er nå en del av riksvei 63. Siden 2000 har veien vært en del av The Golden Route. Veien er vinterstengt. Det arbeides i 2005 med rassikring av Stavbrekkfonna for å muliggjøre tidligere åpning.
