Hest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Hest
Fjording
Vitenskapelig(e) navn:	Equus caballus
Norsk(e) navn:	hest, hoppe, hingst, vallak, gamp
Hører til:	hester, upartåede hovdyr, pattedyr
Habitat:	sletteland
Utbredelse:	flere steder i verden
Raser:	dølahest fjording islandshest lyngshest frieser

Hestemøkk

Hest (Equus caballus) er en art av hovdyr av slekten Equus. Historisk sett har hesten spilt en stor rolle i myter, i tillegg til at den har vært et viktig transportmiddel, blitt brukt som våpen i krig, og som fødemiddel. Hesten ble temmet for ca 10000 år siden, og selektiv avl har lagt grunnlaget for mange svært ulike hesteraser. Noen hesteraser er avlet fram spesielt for kjøring, andre er avlet fram med tanke på riding og som løpshester. I industrialiserte land er hesten mest brukt som sportsdyr, men også til kjøring og en sjelden gang gårdsdrift. I U-land er det derimot svært vanlig å benytte hesten som både arbeidskraft og matkilde.

En hunnhest kalles hoppe, en hannhest kalles hingst, og en kastrert hannhest kalles vallak. Avkommet kalles føll.

Håret hesten har fra hodet og ned mot ryggen kalles «man». De vanligste sykdommene på hester er kolikk, forfangenhet og krysslammelse.

[rediger] Bruksdyr

Historisk sett var hesten viktig som trekkdyr i landbruk og skogbruk, funksjoner som traktoren nå stort sett har tatt over. I dag brukes hesten mest innen turisme, konkurranse (som trav, galopp, sprang eller dressur), avl, rideskole eller til hobbybruk. Mange rideskoler tilbyr terapiridning til mennesker med ulike fysiske eller psykiske funksjonshemminger. I utviklingsland brukes hesten, samt eselet, som arbeidsdyr som hjelper til med jorddyrking og brukes som trekkdyr.

De aller fleste hester lever i fangenskap, men på enkelte steder, som i Mongolia, lever Przewalski hesten både vill og i fangenskap. Villhesten, Equus ferus cabbalus, er en underart.

Norge har tre «helnorske» hesteraser; fjordingen, lyngshest/nordlandshesten og dølahesten.

[rediger] Rasene

Dagens hesteraser kan i grove trekk deles inn i tre hovedgrupper: kaldblods-, varmblods- og fullblodshester. Hovedgruppene deles inn etter eksteriør. Det finnes over 500 hesteraser rundt om i verden idag.

[rediger] Kaldblods

Det er ikke bare kaldblodstraveren som går under betegnelsen «kaldblods»; alle større hesteraser som er/ser tunge ut, altså; ikke har den edle og lette kroppsbygning som du ser hos en varmblods eller fulblods, betegnes som kaldblods. Eksempler på dette er shetlandsponni, islandshest, nordlandshest, fjording, og dølahest. Men det at en hest er en «kaldblods», betyr ikke at den er lat og feit; De, som alle andre hester, kan være spreke og lekne. Den mest kjente kaldblodsrasen, er «kaldblodstraveren». Den blir brukt innen travsporten, men er også en populær hobbyhest. Det som kjennetegner en kaldblods, er at den er en del tyngere og grovere bygd enn hester som varmblods og fullblods. En kaldblodshest er bygget for kaldt klima, og er derfor godt beskyttet av pels og beskyttelseshår (hovskjegg, man, hale og pannelugg), mens blodårer er godt beskyttet av hud. Hos varm- og fullblodshester (araber, connemara, ) er disse mer synlige. De er nøysomme i kosten og har et rolig gemytt slik at energi ikke går til spille. De har dermed bedre sjanse til å holde på varmen og fungere på lite og dårlig mat.

[rediger] Varmblods

Varmblodshesten kommer opprinnelig fra "varmere strøk" i motsetning til kalblodshesten. De er lettere bygget, har mindre og tynnere pels og beskyttelseshår. Eksemler på varmblodshester er varmblodstraver, holsteiner og hannoveraner. Mange land har egne stambøker for varmblods ridehest, blant annet Norge (norsk varmblods), Danmark (dansk varmblod) og Nederland (KWPN). Varmblodshingster stambokføres i ulike land. Føllets rase bestemmes av landet det fødes i. Svensk Varmblod er en registrert rase på linje med f. eks. Islandshest. Varmblods ridehester brukes hovedsakelig til dressur- og sprangridning. Den kan kan også gjøre det bra i feltritt selv om fullblodshesten er sterkere representert i denne grenen. Varmblods traver er den vanligste varmblodshesten i Norge.

[rediger] Fullblods

Animasjon av en hest i galopp

Det er kun de edleste hestene som går innunder betegnelsen fullblods. Kjennetegn er tynn pels, lite beskyttelshår, synlige blodårer, høyreist holdning, sterke ben og vekten på forparten. De mest kjente fullblodsrasene er engelsk fullblod og fullblods araber. Den engelske fullblodsen brukes hovedsaklig til veddeløp, men den er også en poppulær sprang- og feltrittshest. I avl brukes den til foredling av andre raser, som for eksempel hannoveraner og dansk varmlods, og der er flere fullblodshester stambokført i varmblodsstambøker. Ladykiller xx er en av de mest kjente hingstene i varmblodsavl.

Engelsk fullblods regnes som verdens raskeste hesterase, mens fullblods araber som den mest utholdende. Disse rasene er stamfedre til de fleste hesterasene rundt om i verden, i og med at menneskene gjennom tidene har vært på jakt etter den raskeste og mest allsidige konkurransehesten. Alle engelsk fullblodshester stammer fra 3 arabiske hingster. Det avles også engelsk fullblods i Norge. Galoppløp i Norge finner sted på Øvrevoll Galoppbane.