Ignaz Sichelbarth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ignaz Sichelbart eller Sickelbart, Sickelpart, kinesisk. 艾启蒙|, 艾啓蒙, i Qǐměng (født 26. september 1708 i Neudek i det som i dag er Tsjekkia, død 6. oktober 1780 i Beijing i Kina) var en tysk-bøhmisk jesuitt og Kinamisjonær. Han ble direktør for det keiserlige malerakademi i Beijing.
Etter sitt novisiat i Brünn og teologistudium i Olmütz ble han sendt av jesuittordenens ledelse til Kina som misjonær i 1745.
Ved Qing-hoffet i Beijing var han tillike med sine ordensbrødre patrene Giuseppe Castiglione og Jean-Denis Attiret for det meste virksom som maler. Jesuittene gjorde vestlig malerkunst kjent i Kina. Men de kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil. I fellesskap skapte de den berømte syklus Qianlong-keiserens ti seierrike felttog, som ble gjort til kobberstikk i Paris rundt 1770 for derfra å returneres til det kinesiske keiserhoff.
Etter patrene Castigliones og Attirets død ble pater Sichelbarth i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og til keiser Qianlongs hoffmaler. I 1778 ble han innlemmet i mandarinenes rekker.
[rediger] Litteratur
Rudolf Grulich: Der Beitrag der böhmischen Länder zur Weltmission des 17. und 18. Jahrhunderts, 1981 ISBN 3-921-34410-7
