Islandshest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Islandshesten kommer fra Island. Selv om islandshesten ikke er så stor, bærer den lett en voksen person. Alle farger og avtegn er tillatt. Rasen har fem gangarter: skritt, trav, galopp, tølt og pass.
Innhold |
[rediger] Fakta
- Farger: Alle
- Mankehøyde: 120–153 cm
- Opprinnelsesland: Island
- Gemytt: Godt gemytt, men kan være sterk og kreve en bestemt rytter.
- Passer til: Unge og voksne
- Islandshesten kan oppnå en høy alder, og det er ikke uvanlig at de blir ridd fram til 25-årsalderen.
- De kan stå ute hele døgnet og hele året, og er derfor ikke spesielt kresne på stallplasser. Men den krever tilgang på mat hele døgnet når den står ute om vinteren!
[rediger] Historie
Den islandske hesten ble brakt til Island da nordmenn fra Vestlandet og Nord-Norge fra år 874 og framover utvandret i stor stil (Se Landnåmstiden). Islandshesten nedstammer altså hovedsakelig fra en norsk hestrase, og rasen har siden holdt seg ren ettersom Island som øya er isolert fra resten av Europa.
Islandshestens forfedre er fjernt den mongolske Przewalski-hesten, og nært de norske Fjording og Lyngshest/Nordlandshest Det er delte meninger om hvorvidt Shetlands-ponni har bidratt til rasen for tusen år tilbake.
Det var nettopp på grunn av de vanskelige levevilkårene at denne hesten utviklet seg til å bli så hardfør. Naturkatastrofer har i århundrer nesten klart å ta knekken på bestanden, og i 1780 var det et stort vulkanutbrudd på øya. Bare 8400 hester overlevde, men allerede i 1804 hadde bestanden tatt seg opp til 26 000 hester igjen.
Antagelig skjedde ikke import av hester til Island etter 1200-tallet. Det eneste unntaket er et isolert og mislykket eksperiment på begynnelsen av 1900-tallet av en norsk fjording. Det er en oppfatning om at islendingene vedtok ved lov et forbud av import av hester, antagelig en gang på 1200-tallet, men det finnes intet dokument som beviser dette. Den eneste loven som kan bevises på forbud av import går tilbake til 1882. Grunnen var å bevare rasen ren og fri for sykdommer. Denne loven eksisterer fremdeles, og islandshester som blir eksportert fra Island, kan aldri vende tilbake. Det vil si at de som deltar i konkurranser i utlandet, for eksempel EM og VM, aldri kan ta med hesten sin tilbake til Island.
[rediger] Gangartene
Noe av det islandshesten er mest kjent for, er gangartene. Den har som alle andre hester skritt, trav og galopp, men i tillegg tølt, som er en firetaktig gangart, og pass som er en totaktig gangart. I tølt veksler hesten mellom venstre bakbein, venstre forbein, høyre bakbein, høyre forbein. Tølt er en veldig behagelig gangart å ri.
I pass beveger hesten høyre forbein og høyre bakbein parallelt, og venstre forbein og venstre bakbein parallelt. Pass blir mest brukt til konkurranse, og da over strekninger mellom 150 og 250 meter.
[rediger] Anvendelse
Islandshesten brukes til ridning og kjøring, samt til konkurranser innen gangartsridning og passløp. I tillegg er den en ypperlig turhest for ridning i naturen.
I konkuransesammenheng skal rytteren (den som rir hesten) vise frem hestens gangerter. Hesten har enten fem eller fire gangerter. En skal vise frem det beste i hesten, og får bedømmelse ut i fra det som blir vist. En rir rundt på en ovalbane, der dommerene sitter i midten. Det er en karakterskala fra 0 til 10, der 10 er beste karakter. I Norge er det et aktivt miljø, der det om sommeren arrangeres mange stevner. Hver år arrangeres det norgesmesterskap, og annethvert år VM og nordisk mesterskap.
Det er forskjellige disipliner, og noen av dem er tølt, t2, 4-gang, 5-gang.
I tølt skal en ri en runde i arbeidstempo tølt, så snu, så en runde med økt tempo på langsidene og sakte på kortsidene, så til slutt en runde i hurtig tempo tølt. Det skal bukkes før og etter programmet.
[rediger] Eksterne lenker
