Kløvd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kløvd eller kløvet (nynorsk: kløyvt) er en betegnelse i heraldikken på en inndeling av skjoldflaten i et våpenskjold. Også betegnelsen loddrett delt blir brukt på denne inndelingen, fordi kløvningen skjer ved å dele skjoldet inn i to like store deler. De to delene kalles for "felter". Det feltet som er til venstre for tilskueren ("heraldisk høyre"), er "første felt", mens feltet ved siden av kalles "andre felt".
Når skjoldet er vannrett delt i to like deler, brukes betegnelsen "delt skjold". Et skjold kan også være skrådelt, firedelt, inndelt med skjoldhode eller skjoldfot og på andre måter.
Kløvd skjold finnes allerede fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land. Vi ser denne inndelingen i både offentlige våpen og private våpen.
Kløvningen kan være ved et rettslinjet snitt, men kan også ha de andre typene heraldiske snitt. Eksempler er: "Kløvd av blått og sølv ved sagsnitt" (Tunes kommunevåpen), og: "Kløyvt av blått og sølv med duestjertsnitt" (Etnes kommunevåpen).
I mange slektsvåpen er det såkalte «alminnelige figurer» (dyr, gjenstander, stjerne m.m.) i de to feltene som skjoldet er delt inn i; for eksempel for Falsen, Heyerdahl, Nansen, Nilson, Ottesen, Rumohr og Wisløff.
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Cappelen og Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
- Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), Oslo 1976
