Knoppsvane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Knoppsvane | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Cygnus olor |
Norsk(e) navn: | Knoppsvane |
Hører til: | svaner (Cygninae) andefugler (Anatidae) fugler (Aves) |
Habitat: | Langs kysten og i innsjøer og elver |
Utbredelse: | Europa og Vest-Asia |
Knoppsvane (vitenskapelig navn Cygnus olor) er en fugl i andefamilien.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Voksne knoppsvaner har en helt hvit fjærdrakt og kan bli opptil 140 cm lange. Ungfuglene har en gråbrun fjærdrakt. Knoppsvaner lager et kraftig vingesus når de flyr. Det er enklest å skille knoppsvanene fra sangsvanene på den svarte kulen ved nebbroten og på vingesuset når de flyr, begge delene mangler sangsvanene.
[rediger] Adferd
Knoppsvanene lever av vannplanter som beites fra bunnen, og de lever også av smådyr. I Norge lever knoppsvanene for det meste på østlandet sør for Mjøstraktene, men finnes også på sørlandet og i Rogaland. Bestanden i Norge er på ca 500 par. Knoppsvanene har et ganske uregelmessig trekkmønster, men trekker som regel ut mot kysten om vinteren.
De beste hekkeplassene for knoppsvaner er grunne innsjøer med mye vegetasjon. Man kan derfor anta at økt tilsig av næringssalter fra jordbruket og tilgroing av mange ferskvann har gitt knoppsvanene bedre levevilkår. De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker en god del par i typiske brakkvannsområder i viker og bukter. I begynnelsen av mai legger hunnen 4-7 grågrønne egg som klekkes etter en drøy måned.
Knoppsvanen kommer opprinnelig fra steppeområdene i Asia. Sannsynligvis stammer den Vest-Europeiske bestanden fra fugler som ble innført og satt ut på 1600- og 1700-tallet. Knoppsvanen er svært tam og er derfor en populær fugl å sette ut i parker. Som følge av dette finnes det også mindre bestander i Nord-Amerika som stammer fra utsatte fugler.
Knoppsvane er en av tre svanearter som lever i Norge. De to andre artene er sangsvane og dvergsvane. Knoppsvanen er Danmarks nasjonalfugl.
[rediger] Referanser
- Fugler i naturen - Åker, vann og våtmark, Lars Jonsson, Cappelen Forlag, 1978, ISBN 82-02-03916-6