Konstantin den store

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konstantin I (født 27. februar 272, død 22. mai 337), også kjent som Konstantin den store, var romersk keiser fra 25. juli 306 frem til sin død. Han er mest kjent som den første kristne keiseren i Romerriket, og som grunnleggeren av byen Konstantinopel.

Innhold 1 Tidlige år 2 Konstantin kommer til makten 3 Religion 4 Imperiets tyngdepunkt flyttes østover 5 Konstantin som brite 6 Ekstern lenke

[rediger] Tidlige år

Konstantin ble født i Naissus i Moesia, i dagens Serbia. Han var sønn av Konstantius I og Sankta Helena.

Ungdomsårene ble tilbragt ved keiser Diokletians hoff i Lilleasia. Da faren ble keiser i vest i 305 ble Konstantin sendt til ham. Konsatius døde i et slag ved Eboracum året etter.

[rediger] Konstantin kommer til makten

Ved farens død i 306 ble Konstantin på stedet utropt til keiser. Det var imidlertid også mange andre kandidater til tronen, Maxentius, Maximian, Maximinus og Licinius. Etter å ha vunnet et stort slag utenfor Roma i 312 gjorde han året etter en avtale med Licinius i Milano der de delte riket mellom seg. Konstantin fikk da kontrollen over den vestlige halvparten av riket.

Etterhvert brøt striden mellom Licinius og Konstantin ut igjen, og i 325 ble Licinius endelig slått. Han ble henrettet offentlig, og Konstantin var nå enekeiser.

[rediger] Religion

Konstantin var hedensk fra fødselen av. Han mente at guden Apollon beskyttet ham, noe man kan se på myntene utstedt i Konstantins regjeringstid. Moren Helena var imidlertid kristen, sannsynligvis fra fødselen av.

I 313 ble kristendommen legalisert i Romerriket, noe som banet vei for at den senere skulle bli statsreligion. Mange av kirkens senere funksjoner og institusjoner ble utviklet i løpet av Konstantins regjeringstid, bl.a. ble Konsilet i Nikea sammenkalt i 325

Konstantin ble ikke døpt før på sitt dødsleie i 337.

[rediger] Imperiets tyngdepunkt flyttes østover

Etter at Konstantin hadde sikret sin makt, begynte han å bygge en ny hovedstad der den gamle greske byen Bysants lå. Han døpte byen Nova Roma, og utstyrte den med et senat og administrasjon slik som Roma.

Den nye byen fikk både kristene kirker og tradisjonelle romerske templer tilegnet de romerske guder.

Etter Konstantins død fikk byen navnet Konstantinopolis (Konstantinopel), Konstantins by. Byen ble etterhvert stadig viktigere, og ble etterhvert rikets hovedstad.

[rediger] Konstantin som brite

Det at han først tok keisernavnet i Britannia gjorde så brittene så på ham som sin egen. Den britiske Geoffrey of Monmouth inkluderer ham i sitt verk «Historia Regum Britanniae» som en britisk konge. Monmouth hevdet at Helena, Konstantins mor, var datter av den legendariske kongen Cole. Denne genealogien er sansynligvis oppfunnet av Monmouth selv for å skape en direkte forbindelse mellom de eldre britiske kongene og Konstantins dynasti.

[rediger] Ekstern lenke

Konstantins biografi på roman-emperors.org (engelsk)

Romersk keiser
Konstantinske dynasti
Forgjenger: Konstantius I og Galerius	306–337	Etterfølger: Konstantin II, Konstantius II og Konstans
Romerriket

Forgjenger:  Konstantius I

Mytiske konger av britene (305–337)

Etterfølger:  Octavius