Kontraindikasjon
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innen medisin er en kontraindikasjon en tilstand eller faktor som forhøyner risiko forbundet med bruken av et bestemt legemiddel eller en bestemt behandlingsprosedyre eller utførelse av en bestemt aktivitet.
- En absolutt kontraindikasjon er en tilstand som forhindrer bruken av en behandling fullt og helt. For eksempel vil det ved ubehandlet pneumothorax (punktert lunge) være en absolutt kontraindikasjon å administrere trykkammerbehandling.
- En relativ kontraindikasjon veier mot bruken av en behandling ved overveielse av risiko kontra nytteeffekt. For eksempel vil en sykehistorie med magesår være en kontraindikasjon til inntak av Acetylsalisylsyre (Dispril, Globoid, Albyl-E eller Aspirin). Hvis imidlertid fordelen ved å bruke acetylsalisylsyre anses større enn risikoen for et nytt magesår, og ingen gode nok alternativer foreligger, vil behandlingen likevel anses indisert.
En behandling er indisert når det foreligger en indikasjon for behandling. Tilsvarende vil en behandling anses kontraindisert når det foreligger en kontraindikasjon, eller en samlet evaluering av indikasjoner og kontraindikasjoner bestemmer valg av behandlingmåte.
