Liechtenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fürstentum Liechtenstein Fyrstendømmet Liechtenstein

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Tysk
Hovedstad:	Vaduz
Styreform: Fyrste: Statsminister:	Monarki Hans-Adam II Otmar Hasler
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 189 160 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 187 32 528 203/km²
Uavhengighet fra: Dato	Det tysk-romerske rike 1806
Valuta:	Sveitsisk franc
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	15. august
Nasjonalsang:	Oben am jungen Rhein
Toppnivådomene:	.li
Kart over Liechtenstein:

Fyrstendømmet Liechtenstein er et lite land i fjellkjeden Alpene i sentraleuropa mellom Sveits og Østerrike.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Liechtensteins historie

Fyrstendømmet er utgått fra Liechtenstein-slektens erhvervelse av herskapet Schellenberg (1699) og grevskapet Vaduz (1712). Den tyske keiser Karl VI opphøyet grevskapet og liechtensteinerne i riksfyrstestanden. Navnet Liechtenstein stammer fra borgen Liechtenstein ved Mödling.

Da det tysk-romerske rike ble oppløst trådte fyrstendømmet Liechtenstein som suveren stat inn i Rhinkonføderasjonen og fra 1815 i det tyske forbund. Da dette ble oppløst 1866 forble det en uavhengig tysk stat, og var en av få tyske stater som ikke ble en del av den føderale staten kalt Det tyske rike i 1871. Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til Sveits, tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. Landet ble spart for annen verdenskrig på grunn av sin politiske nøytralitet. Landet har siden opplevet stor næringsmessig vekst.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Liechtensteins politikk

Liechtenstein er et konstitusjonelt monarki, styrt av en fyrste. Den nåværende fyrsten, Hans Adam II, etterfulgte sin far i 1989. Landets parlament kalles landdagen, og består av 25 representanter valgt av folket (15 fra Oberland og 10 fra Unterland). Regjeringen består av fem medlemm

I en folkeavstemning 1. juli 1984 gav Liechtensteins mannlige velgere med knepent flertall kvinner stemmerett i nasjonale (men ikke lokale) valg. 2370 stemte for (51.3 %), mens 2251 stemte mot. På kommunenivå fikk kvinnene stemmerett mellom 1976 til 1986. De tre siste kommunene, Balzers, Triesen og Triesenberg gav kvinnene stemmerett i 1986.

I motsetning til de fleste andre konstitusjonelle monarkier, har fyrsten betydelig makt, noe som har vært gjenstand for debatt i senere år. En folkeavstemning om ny forfatning i mars 2003 gav fyrsten enda større fullmakter. Hans Adam hadde truet med at han og fyrstefamilien ville flytte sin residens til Wien (der fyrstefamilien bodde frem til 1938) hvis folket ikke stemte ja til den nye forfatningen. Avstemningen gav et stort flertall for, og bekreftet fyrstefamiliens brede popularitet i Liechtenstein.

[rediger] Utenrikspolitikk

Liechtenstein ble medlem av FN i 1990, og er sammen med Sveits, Norge og Island et av de fire medlemmene i EFTA. Landet er også tilsluttet EØS.

Det er en konflikt mellom Liechtenstein på den ene siden og Den tsjekkiske republikk og Slovakia på den andre siden. Konflikten vedrører konfiskeringen av jord- og skogeiendommer på rundt 1600 km², slottseiendommer, kunstsamlinger og andre verdier tilhørende fyrstefamilien og rundt 30 andre liechtensteinere av daværende Tsjekkoslovakia etter annen verdenskrig som følge av Beneš-dekretene. Som følge av at Liechtenstein var nøytral under andre verdenskrig, har Liechtenstein alltid hevdet denne konfiskeringen som rettstridig. Beneš-dekretene er fra et folkerettslig synspunkt også ugyldige. For å hindre at Liechtenstein søker erstatning som følge av forholdet, har ikke Tsjekkia og Slovakia ønsket å gi en anerkjennelse av Liechtenstein som suveren stat med tilbakevirkende kraft. Liechtenstein anerkjenner derfor heller ikke de to andre statene, noe som skapte problemer i forbindelse med EØS-utvidelsen. Tvistesaken vedrørende konfiskeringen forberedes nå, ifølge liechtensteinske myndigheter, for en behandling i Den internasjonale domstolen.

[rediger] Kommuner

Åker utenfor Vaduz

Liechtenstein består av 2 landskap (Landschaften) - Oberland og Unterland - som igjen er delt inn i 11 kommuner (Gemeinden).

Folketall den 31. desember 2002

Oberland: 22 454
- Vaduz: 5 038
- Balzers: 4 312
- Planken: 366
- Schaan: 5 573
- Triesen: 4 558
- Triesenberg: 2 607

Unterland: 11 409
- Eschen: 3 886
- Gamprin: 1 229
- Mauren: 3 516
- Ruggell: 1 805
- Schellenberg: 973

LIECHTENSTEIN totalt: 33 863

[rediger] Geografi og klima

Utdypende artikkel: Liechtensteins geografi

Liechtenstein

Liechtenstein består for det meste av fjellandskap (Alpene), men det er også noe lavland der.

Til tross for at landet er et fjelland, er klimaet i landet forholdsvis mildt og tilsvarer omtrent klimaet i Sør-Norge. Fønvinden fører til tidlig vår og lang høst. Om sommeren ligger temperaturene gjerne mellom 20 og 28 grader, mens om vinteren går de sjelden under 15 minusgrader.

[rediger] Økonomi

Utdypende artikkel: Liechtensteins økonomi

Fyrsten av Liechtenstein er blant verdens rikeste statsoverhoder, og befolkningen i landet har en av de høyeste levestandarder i verden.

Liechtenstein har en viktig finanssektor. De fem største liechtensteinske bankene har omkring 1 400 ansatte, og mange internasjonale banker har også etablert seg i Liechtenstein. LGT Bank eies av fyrstefamilien. Som i Sveits beskytter landets lover bankenes rett til ikke å utlevere informasjon om sine kunder.

Landets industri produserer for en stor del dyre spesialprodukter.

Liechtenstein benytter sveitsiske frank, men preger også egne mynter ved særlige anledninger.

[rediger] Demografi

Utdypende artikkel: Liechtensteins demografi

Mindre enn to tredjedeler av befolkningen (65,8 %) er liechtensteinske statsborgere. Den utenlandske befolkningen er med 20,1 % overveiende tyskspråklig (10,8 % sveitsere, 5,9 % østerrikere, 3,4 % rikstyskere). Andre folkegrupper inkluderer italienere (3,3 %), innbyggere fra det tidligere Jugoslavia (3,3 %), Tyrkia (2,6 %), og andre utgjør 4,8 %.

75,7 % (2003) er katolikker, 10,9 % har ingen religiøs tilhørighet, 7,0 % er protestanter og 4,2 % er muslimer. Fra 1997 eksisterer det katolske erkebispedømmet Vaduz, som utgjør hele Liechtenstein.

[rediger] Kultur

Utdypende artikkel: Liechtensteins kultur

Til å være et så lite land har Liechtenstein et imponerende antall kunstneriske og kulturelle aktiviteter, og en blomstrende ungdomskultur. I tillegg til forskjellige kulturorganisasjoner finnes det et nytt landsmuseum, åpnet i november 2003. Det finnes også kunstmuseum, skimuseum, postmuseum, flere lokalmuseer, og i Schaan Theater am Kirchplatz. I oktober 2003 ble Kleintheater Schlösslekeller (småteateret Slottskjelleren) åpnet i Vaduz.

[rediger] Forsvar

Liechtenstein avskaffet militæret i 1868, men har likevel en allmenn verneplikt i sin grunnlov (§ 44). I katastrofer er militæret av Øst-Sveits (Territorialregion 4) ansvarlig.