Lyngshest
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nordlandshest
Nordlandshest eller lyngshest er en nordnorsk hesterase fra Norge. Egentlig en (stor) ponni. Mankehøyde er ca. 130—140 cm. Fargen er vanligvis brun, svartbrun, rød eller noe gråskimmel.
Benyttes som ride- og lett trekkhest.
[rediger] Historie
Nordlandshesten har aner fra de små vikinghestene og er en sterk og nøysomhest med gode ben og hover.
Den ble satt til arbeid på gården eller ute på marka og var vant til å jobbe hardt. Disse hestene var aldri i hus og fikk ikke noe ekstrafôr, slik dagens hester får. De måtte skaffe seg mat selv, og gikk ute i det fri. De spiste alt de kom over av grønt. De ble opphav til dagens nordlandshest, som er en robust og vakker hest.
I 1930 var rasen utrydningstruet, og en organiserte avlen ble satt i gang. Rasen ble nesten utryddet under 2. verdenskrig, da kun et fåtall hester overlevde de siste krigsårene. De senere årene har rasen vokst i popularitet over hele landet. Da traktoren tok over i gårdsarbeidet i 1960 årene, var situasjonen forsatt ikke bra for lyngshesten. Det var stadig færre som holdt hest og mange gode gener gikk tapt.
Rasen ble kalt lyngshest helt til 1968, men fra da av fikk rasen navnet nordlandshest.
I dag er det omtrent 3 000 lyngshester i Norge, og det blir årlig født ca. 200 føll.
[rediger] Dagens hester
Dagens hester har utmerkede kjøre- og rideegenskaper. Denne hesterasen er en fin førstegangshest som kan brukes i alle ridegrener. Den har et fint og rolig temprament, men kan være litt sta. men det er ikke mye. de er foresten flinke til å hoppe å noen flinke i dressur.
Hesten er litt større enn islandshesten og har en mer rektangulær kroppsform, typisk for arbeidshestene. Det er en stor fargevariasjon i rasen og de fleste farger er godkjente bortsett fra blakk (som fjordingen).
