Norderhov gamle prestegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norderhov gamle prestegård som i dag rommer Ringerikes Museum

Norderhov gamle prestegård^[1] ligger på Norderhov i Ringerike kommune, like ved Norderhov kirke fra middelalderen. Gården, som i en tid var den største gården på Ringerike, er uløselig knyttet til slaget på Norderhov natten til 29. mars i 1716 og Anna Colbjørnsdatter (ca. 1667-1736), som sammen med ektemannen, prest og historiker Jonas Ramus (1649–1718), bodde på og eide gården. Man kan fortsatt se kulehullene i veggen på Svenskestua etter treffningen mellom nordmenn og svensker.

Hvor gammel gården er vet man ike sikkert, men den er trolig svært gammel av opprinnelse. Det eldste delene av dagens våningshus dateres til slutten av 1500-tallet, men det er utvidet flere ganger siden. Hovedbygningen, som ble oppusset utvendig i 2000, har ca. 850 kvadratmeter veggflater og 50 vinduer, som er delvis smårutet med 12 eller 16 glass. Gården har svært høy verneverdi begrunnet av sin høye alder. Bygningen er et svært viktig element i et kulturmiljø som vurderes å være av nasjonal verdi. På tunet står også den såkalte Munkestua, som trolig er fra perioden før 1650. Det er imidlertid lite som taler for at det noen gang har bodd munker der. Bygningen står dessuten ikke på sin opprinnelige plass, men er flyttet dit.

I dag rommer våningshuset på den gamle prestegården Ringerikes Museum og Buskerud fylkesfotoarkiv. Museet bruker huset til sine utstillinger.

[rediger] Referanser

1. ^ Buskerud fylkeskommune. «LISTE OVER BYGNINGER SOM KAN VÆRE BYGD I PERIODEN 1537 TIL 1650». Vedlegg til 03/02109-40

[rediger] Eksterne lenker

• Ringerikes Museum

Denne Buskerudrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.