Ole Paus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Ole Paus er også navnet på andre medlemmer av slekten Paus
Ole Paus (født 9. februar 1947, Oslo; egentlig Ole Christian Paus) er en norsk forfatter, musiker og visesanger. Mange av Paus' verker har et satirisk tilsnitt, men i det siste har han også markert seg som tolker av bl.a. salmer.
Han vant Spellemannprisen 1976 i klassen visesang for albumet I anstendighetens navn og fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1998.
Paus har også vært programleder for talkshowet Hjemme hos Paus.
Innhold |
[rediger] Familiebakgrunn
Han er sønn av generalmajor Ole Otto Paus, og tilhører slekten Paus som har en lang historie i Norge. Hans bestefar var konsul Thorleif Paus (1881-1976), gift med Ella Stein (1883-1971). På morssiden var hans besteforeldre soussjef Ragnar Corneliussen (1887-1938) og Monna Morgenstierne Roll (1891-1976), datter av høyesterettsadvokat Emil Olaf Roll og bl.a. oldebarn av sorenskriver Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne. Ole Paus er også oldebarn av Andreas Martin Corneliussen, som i et år var den ene av de to eierne av Nissens Pikeskole på Frogner, den andre eieren var et medlem av en fjernt beslektet linje av Paus-familien.
Han har en bror, siviløkonomen Hans Peter Cornelius Paus (født 1945 i London).
Komponisten Marcus Paus (født i 1979) er sønn av Ole Paus og Anne Karine Strøm.
Ole Paus vokste opp i Oslo, Trondheim og Stockholm, der faren var norsk militærattaché på 1950-tallet, og bor på Frogner i Oslo.
[rediger] Bøker
- Tekster fra en trapp (1971)
- Det går en narr gjennom byen med ringlende bjeller (1974)
- Endelig alene (1984)
- Milunia (1985)
- Kjære Kongen (2002)
- Blomstene ved Amras (2004)
- Isengaard (2006)
[rediger] Revyer
- Ikke gjør som mora di sier (1987)
- For fattig og rik (1988)
- Norge mitt Norge (1991)
- Sammen igjen (1992)
[rediger] Diskografi
- Der ute - der inne (1970)
- Garman (1972)
- Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973)
- Ole Bull Show (1973)
- Zarepta (1974)
- Lise Madsen, Moses og de andre (med Ketil Bjørnstad) (1975)
- I anstendighetens navn (1976)
- Paus-posten (1977)
- Nye Paus-posten (1977)
- Sjikaner i utvalg (1978)
- Kjellersanger (1979)
- Noen der oppe (1982)
- Bjørnstad/Paus/Hamsun (med Ketil Bjørnstad) (1982)
- Svarte ringer (1982)
- Grensevakt (1984)
- Muggen manna (1986)
- Stjerner i rennesteinen (1989)
- Salmer på veien hjem (med Kari Bremnes og Mari Boine Persen)(1991)
- Biggles' testamente (1992)
- Hva hjertet ser (1995)
- Stopp pressen! Det grøvste fra Paus-posten (1995)
- To Rustne Herrer (med Jonas Fjeld) (1996)
- Pausposten Extra! (1996)
- Det begynner å bli et liv(1998)
- Damebesøk (med Jonas Fjeld) (1998)
- Den velsignede (2000)
- Kildens bredd (med Ketil Bjørnstad) (2002)
- Tolv Rustne Strenger (med Jonas Fjeld) (2003)
- En bøtte med lys (2004)
- Sanger fra et hvitmalt gjerde i sjelen (2005)
- Jul i Skippergata (2006)
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Ole Paus – Sitater |
