Passgang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Passgang er en gangart hos firbeinte dyr der framfoten og bakfoten på hver side flyttes samtidig. Det motsatte er diagonalgang.
Passgang er naturlig for kameler, sjiraffer, elefanter, bjørner og flere andre dyr, men forekommer sjeldnere hos hester. Hos noen hester er det likevel medfødt, og enkelte kan også dresseres til å gå i passgang, hester som da kan skifte mellom normal bevegelse og passgang. Passgjengere kan være svært raske.
[rediger] Passgang hos hester
Passgang hos hester er en hurtig, totaktig gangart med svev. Det er gjerne islandshester som blir forbundet med gangarten, men også andre raser kan ha passgang. Samsidige benpar beveger seg samtidig. Altså Høyre forben og høyre bakben går sammen og venstre forben og venstre bakben.
Flyvende pass går like hurtig som galopp og er veldig anstrengende for hesten. Bare såkalte 5-gjengere kan lære å gå flyvende pass, det krever nemlig at hesten har vilje og romslige bevegelser. Flyvende pass er en eksklusiv gangart, og praktiseres ikke så mye av alminnelige ryttere. For konkurranseryttere er passritt formel-1 og man konkurrerer på tid over 100-250 meters lengde.
I avlen legger man stor vekt på passanlegget fordi man antar at det er en klar forbindelse mellom anlegget for tølt og anlegget for pass. Avlere legger hovedvekten på å få en god tølt og passgang kombinert med et godt temperament og villighet.
