Paul Ludolf Melchers
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul Ludolf Melchers S.J. (født 6. januar 1813 i Münster i Westfalen i Tyskland, død 14. desember 1895 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Köln 1866–1885.
Han ble kreert til kardinal i 1885 av pave Leo XIII.
Erkebiskop Melchers deltok under Første Vatikankonsil, og der var han en motstander av definisjonen av infallibilitetsdogmet, og men støttet det etter at det var vedtatt.
Han var en sterk motstander av Kulturkampen i Tyskland. Etter at han ekskommuniserte to prester som hadde sluttet seg til gammelkatolikkene, ble han arrestert av de politiske myndigheter, bøtelagt og dømt til seks måneders fengsel.
Den 2. desember 1875 truet presidenten av Rhinprovinsen med å forvise ham dersom han ikke fratrådte sitt embede som erkebiskop frivillig. Da erkebiskopen fant ut at man forberedte å forvise ham til Küstrin (da tysk, i dag vest i Polen), flyktet han 13. desember til det nærliggende Maastricht i Nederland der han tok tilflukt i et franiskanerkloster. Derfra fortsatte han å lede sitt erkebispedømme, inntil han la ned sitt embede i 1885. Han hadde da flere ganger uttrykt sin vilje til å fratre for kirkens beste, men paven hadde nektet. Tilslutt gikk pave Leo XIII nølende med på det, kalte ham til Roma og kreerte ham til kardinal.
Han ble camerlengo for Den romerske kirke 1889. I 1892 sluttet han seg til jesuittordenen.
