Ryder Cup Matches
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ryder Cup Matches er en golfturnering som finner sted hvert annet år mellom lag fra Europa og USA. Turneringen ble første gang holdt i 1927, den gang mellom USA og Storbritannia. Etter mer enn 40 år med amerikansk dominans (Storbritannia vant kun én gang fra 1935 til 1973) ble det ene laget utvidet til Storbritannia og Irland i 1973, og til hele Europa i 1979, noe som gjorde turneringen mye mer konkurransepreget. Turneringen administreres i dag av PGA of America og PGA European Tour. Den er et av få idrettsarrangement der det kun spilles om prestisje. Selv om det har vært diskutert flere ganger, deles det fortsatt ikke ut noen premiepenger til deltagerne.
Innhold |
[rediger] Turneringens opprinnelse
[rediger] Omstridt begynnelse
Spørsmålet om hvem som første gang presenterte ideen om å arrangere en turnering mellom de beste profesjonelle golferne fra USA og Storbritannia, er ikke avklart. Enkelte hevder at forslaget kom fra Sylvanus P. Jermain, president i Iverness Club i Toledo i Ohio i 1921. Andre hevder at det var James Harnett fra bladet Golf Illustrated som i 1920 forsøkte å få flere lesere gjennom å samle inn penger til en turnering mellom USA og Storbritannia. Planene hans kom imidlertid ikke i stand før PGA of America besluttet å bevilge penger til det som skulle bli The Ryder Cup Matches.
[rediger] De første trefninger
En uformell turnering ble første gang arrangert i 1921. Nevnte Harnett hadde sammen med Walter Hagen samlet sammen et lag som tok turen til Gleneagles i Skottland. De endte opp med å tape 9–3 for det britiske laget.
Neste gang nasjonene møttes var i 1926, før det The Open Championship. Royal & Ancient hadde nemlig inkalt til regionale kvaifiseringsrunder i forkant av turneringen, noe som medførte at utenlandske spillere måtte reise over tidligere enn planlagt. I tiden mellom kvalifiseringen og turneringen bestemte de seg for å spille nok en uformell match, denne gang på Wentworth Club. For det amerikanske laget ble tapet enda større denne gangen, med 13½–1½. Blant tilskuerene var den engelske handelsmannen Samuel Ryder.
Ryder hadde tidligere ansatt Abe Mitchell, som spilte på det britiske laget, som sin personlige golfinstruktør. Mitchell slo daværende British Open-tittelforsvarer Jim Barnes 8 & 7 i sin singlematch, før han sammen med George Duncan utklasset Walter Hagen og Barnes 9 & 8 i foursomematchen.
Etter matchene drakk Ryder te med Duncan og Mitchell, samt Hagen og Emmett French fra det britiske laget. Duncan foreslo at Ryder kunne sette opp et trofé som kunne oppmuntre til at det jenvlig ble arrangert slike turneringer. Dette ville Ryder gjerne være med på, og fikk bestilt en stor gullpokal som bar hans eget navn, og med en figur av Mitchell på toppen. Dermed hadde man fått en Ryder Cup, og Ryder Cup Matches var blitt en realitet.
[rediger] Amerikansk seier i åpningen
Den første offisielle turneringen ble arrangert i 3.–4. juni 1927 på Worcester Country Club i Massachusetts. Det amerikanske laget var åpenbart bedre på hjemmebane, og vant 9½–2½.
På det amerikanske laget, som hadde Walter Hagen som kaptein, deltok Leo Diegel, Johnny Farrell, Johnny Golden, Bill Mehlhorn, Gene Sarazen, Joe Turnesa og Al Watrous. Mike Brady og Al Espinosa var reserver. På grunn av blindtarmbetennelse kunne ikke Abe Mitchell, som egentlig skulle ha vært kaptein på det britiske laget, delta. (Men han deltok på det britiske laget både i 1929, 1931 og 1933.) I stedet var Ted Ray kaptein, og resten av laget besto av Aubrey Boomer, Archie Compston, George Duncan, George Gadd, Arthur Havers, Herbert Jolly, Fred Robson og C.A. (Charles) Whitcombe.
På denne tiden hadde man ingen pengelister som kunne brukes til å plukke ut hvem som skulle få delta i turneringen. I stedet utgjorde Harry Vardon, James Braid og James Taylor komiteen som valgte ut spillerne.
[rediger] Europeerne tar del i kampen
Første gang turneringen ble avholdt i Skottland, var i 1973, på den historiske Muirfield-banen utenfor Edinburgh. The PGA hadde nå endret prosedyrene for laguttaket, slik at åtte spillere nå ble kvalifisert gjennom et system der man samlet poeng gjennom hele sesongen, basert på resultater. I tillegg ble fire spillere invitert uavhengig av dette systemet.
Under turneringen i 1977 henvendte Jack Nicklaus seg til forbundet og ba om at noe ble gjort for å gjøre konkurransen mellom de to lagene mer jevn. Fra 1935 til 1975 hadde det britiske laget vunnet kun én gang, og Nicklaus mente at det var avgjørende for turneringens fortsatte anseelse at man utvidet rammene for hvem som kunne delta på det britiske laget. Løsningen, som ble godkjent av Samuel Ryders etterkommere så vel som det amerikanske PGA, var at spillere fra hele det kontinentale Europa nå kunne delta på laget.
[rediger] Jevnere enn noen gang
Den første turneringen med det europeiske laget ble avholdt i West Virginia i 1979. De to første ikke-britiske deltagerne var begge spanjoler, Severiano Ballesteros og Antonio Garrido. Ballesteros er senere blitt en av de største spillerne i turneringene gjennom tidene. Totalt har han vunnet 20, tapt 12 og delt 5 matcher, og han har med det plukket 22½ poeng gjennom 37 matcher.
Utvidelsen skulle vise seg å være svært viktig for å heve konkurranseforholdet i turneringen. Heretter kunne man velge blant mange flere spillere, og ettersom man nå baserte uttakene på resultater i inneværende sesong, sikret man at man hele tiden hadde med spillere som var i god form. I tillegg har man gjennom å spille på forskjellige typer baner i forskjellige klima fått spillere som i større grad enn tidligere evner å tilpasse seg selv og teknikken til flere krevende situasjoner.
Siden 1979 har Europa vunnet syv turneringer, mens USA har vunnet seks. Men Europa har vunnet de tre siste og fem av de seks siste turneringene, og de to siste gangene med klar margin: 18½ mot 9½. Allikevel knytter det seg stadig stor spenning og høye forventninger til denne turneringen, som er blitt et høydepunkt for både spillere og tilskuere.
[rediger] Endringer i spilleformen
Fra begynnelsen i 1927 til og med turneringen i 1959 besto turneringen av fire foursomematcher den første dagen og åtte singlematcher den andre, alle over 36 hull. Man spilte altså om tolv poeng totalt.
I 1969 endret man imidlertid formatet slik at man nå spilte 18-hulls foursomematcher den første dagen, fire på morgenen og fire på ettermiddagen. På dag to spilte man åtte 18-hulls singlematcher om morgenen og åtte om ettermiddagen. Dermed spilte man om dobbelt så mange poeng som tidligere, nemlig 24. I 1963 ble tureringen utvidet med én dag, med åtte fourballmatcher i tillegg, og dermed sto 32 poeng på spill.
Det varte ikke lenger enn til 1977 før man igjen endret formatet. Nå spilte man fem foursomematcher på dag én, fem fourballmatcher på dag to og ti singlematcher på dag tre. Med det spilte lagene om kun 20 poeng.
I 1979 ble turneringen utvidet, og laget fra Storbritannia og Irland skulle nå også ha med spillere fra andre europeiske land. Samtidig ble formatet endret slik at man nå spiller fire foursome- og fire fourballmatcher på begge de to første dagene, og tolv singlematcher på den siste dagen. Dermed spiller man om 28 poeng, og slik er det fortsatt i dag.
[rediger] Avbrudd i turneringsrekken
Rekken med én turnering annethvert år er blitt brutt to ganger. Første gang var i forbindelse med andre verdenskrig, da turneringene i 1939, 1941, 1943 og 1945 ikke ble avholdt. Under krigen fortsatte allikevel det amerikanske Ryder Cup-laget å arrangere mindre turneringer der de utfordret andre lag for å samle inn penger til Det amerikanske Røde Kors og andre krigsrelaterte veldedigheter.
Andre gang var som følge av terrorangrepet 11. september 2001, da turneringen som skulle ha vært avholdt 28.–30. september på The De Vere Belfry i Sutton Coldfield i England, ble utsatt. Den 34. Ryder Cup-turneringen ble i stedet arrangert 27.–29. september 2002, dog på den samme banen. Deretter er turneringen blitt avholdt i partallsår, noe som har ført til at Solheim Cup for kvinner med virkning fra 2003 er blitt flyttet til oddetallsår.
[rediger] Trofeet
Trofeet, The Ryder Cup, ble donert til The PGA av den engelske handelsmannen Samuel Ryder i 1927. Det skulle være premien i en biennal turnering mellom profesjonelle golfspillere fra USA og Storbritannia. For trofeet, som er 43 cm høyt, 23 cm bredt og veier to kilo, betalte han 250 pund. Dette tilsvarte ca. kr 4 670 i 1927, eller kr 112 858 i 2005. Golfspilleren på toppen av trofeet skal forestille Abe Mitchell, Samuel Ryders venn og instruktør.
[rediger] Format
Ryder Cup Matches omfatter diverse matchspill-runder mellom spillere utvalgt fra to lag på tolv spillere. Turneringen går over tre dager, fra fredag til søndag. Det spilles om totalt 28 poeng, der vinneren av hver match tar ett poeng for sitt lag, og et halvt poeng går til hvert av lagene dersom en match ender uavgjort etter 18 hull. Det lag som først får 14½ poeng, vinner. Dersom begge lag ender opp med 14 poeng hver, går seieren til den regjerende mesteren.
Matchene spilles som følger:
- åtte foursome-matcher (fire på fredagen, fire på lørdagen)
- åtte fourball-matcher (fire på fredagen, fire på lørdagen)
- tolv singlematcher (alle på søndagen)
[rediger] Tilsvarende turneringer
Det er etablert flere turneringer med et format som tilsvarer Ryder Cup Matches:
- Solheim Cup – Turnering for damer som ellers er identisk. Arrangeres annethvert år når det ikke er Ryder Cup Matches.
- Presidents Cup – Tilsvarende, med den forskjell at det amerikanske laget spiller mot et lag av spillere som ikke kan delta i Ryder Cup Matches. Arrangeres annethvert år når det ikke er Ryder Cup Matches.
[rediger] Resultater
År | Bane | Sted | Vinner | Taper | ||
---|---|---|---|---|---|---|
2006 | The K Club | Irland | Europa | 18½ | USA | 9½ |
2004 | Oakland Hills | Michigan | Europa | 18½ | USA | 9½ |
2002 | The Belfry | England | Europa | 15½ | USA | 12½ |
1999 | The Country Club | Massachusetts | USA | 14½ | Europa | 13½ |
1997 | Valderrama | Spania | Europa | 14½ | USA | 13½ |
1995 | Oak Hill | New York | Europa | 14½ | USA | 13½ |
1993 | The Belfry | England | USA | 15 | Europa | 13 |
1991 | Kiawah Island | South Carolina | USA | 14½ | Europa | 13½ |
1989 | The Belfry | England | (Uavgjort) | 14 | ||
1987 | Muirfield Village | Ohio | Europa | 15 | USA | 13 |
1985 | The Belfry | England | Europa | 16½ | USA | 11½ |
1983 | PGA National | Florida | USA | 14½ | Europa | 13½ |
1981 | Walton Health | England | USA | 18½ | Europa | 9½ |
1979 | The Greenbrier | West Virginia | USA | 17 | Europa | 11 |
1977 | Royal Lytham & St. Annes | England | USA | 12½ | Storbritannia & Irland | 7½ |
1975 | Laurel Valley | Pennsylvania | USA | 21 | Storbritannia & Irland | 11 |
1973 | Muirfield | Skottland | USA | 19 | Storbritannia & Irland | 13 |
1971 | Old Warson | Missouri | USA | 18½ | Storbritannia | 13½ |
1969 | Royal Birkdale | England | (Uavgjort) | 16 | ||
1967 | Champions | Texas | USA | 23½ | Storbritannia | 8½ |
1965 | Royal Birkdale | England | USA | 19½ | Storbritannia | 12½ |
1963 | East Lake | Georgia | USA | 23 | Storbritannia | 9 |
1961 | Royal Lytham & St. Annes | England | USA | 14½ | Storbritannia | 9½ |
1959 | Eldorado | California | USA | 8½ | Storbritannia | 3½ |
1957 | Lindrick | England | Storbritannia | 7½ | USA | 4½ |
1955 | Thunderbird | California | USA | 8 | Storbritannia | 4 |
1953 | Wentworth | England | USA | 6½ | Storbritannia | 5½ |
1951 | Pinehurst | North Carolina | USA | 9½ | Storbritannia | 2½ |
1949 | Ganton | England | USA | 7 | Storbritannia | 5 |
1947 | Portland | Oregon | USA | 11 | Storbritannia | 1 |
1937 | Southport & Ainsdale | England | USA | 8 | Storbritannia | 4 |
1935 | Ridgewood | New Jersey | USA | 9 | Storbritannia | 3 |
1933 | Southport & Ainsdale | England | Storbritannia | 6½ | USA | 5½ |
1931 | Scioto | Ohio | USA | 9 | Storbritannia | 3 |
1929 | Moortown | England | Storbritannia | 7 | USA | 5 |
1927 | Worcester | Massachusetts | USA | 9½ | Storbritannia | 2½ |
[rediger] Eksterne lenker
Profesjonell golf - Golf 2006 - Verdensranking - Order of Merit - Golfens æresgalleri - FedEx Cup | |
Profesjonelle tourer Major-turneringer Organisasjoner |