Sørvestlandet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sørvestlandet er ikke alltid helt presist definert. Det er ikke, som navnet kanskje kan lure noen til å tro, bare den sydlige delen av vestlandet. Folk som ikke bor der (gjerne folk fra østlandet) referere det ofte i betydningen hele Rogaland og Vest-Agder, men dette er en for vid definisjon da den trekkes på tvers av kulturelle, dialektiske og topologiske grenser. De som bor der selv mener det er området fra Stavanger (Rogaland) til Egersund (Rogaland) eller Flekkefjord (Vest-Agder), hovedsakelig pga. flatlandet det ligger i, som kan minne om Danmark. Noen ganger inkluderes deler av Vest-Agder helt frem til Mandal av dialektiske grunner (se Okka). Sørvestlandet begynner der Fjord-Norge slutter, da Boknafjorden er den sydligste egentlige fjorden på Vestlandet.
Sørvestlandet er et av Norges mildeste områder, og har per definisjon ikke vinter (Meteorologisk Institutt definerer vinter som dager med gjennomsnittstemperatur under 0 grader). I motsetning til Bergen, som også har et mildt klima, er det ikke så mye nedbør på sørvestlandet. Det regner i snitt bare 50% mer på sørvestlandet enn i Oslo (Bergen 200% mer). Utenfor byen Egersund som ligger i hjertet av sørvestlandet, finnes det et såkalt nullpunkt i sjøen, som medfører at det i Egersund ikke er tidevannsforskjell. Dette har stor praktisk betydning for båtfolket og havna, men også for klimaet som tillater at sjøen holder mer varme enn ellers.
Sørvestlandet ligger i den "bløde kyststribe", som den kalles, og dialektene er helt klart påvirket fra Danmark, med bløte konsonanter (ptk blir til bdg), skarre-R og dialektiske trekk og lånord fra dansk. Det er også mange dansker som slår seg ned i området, gjerne etter mange år med fiske langs norskekysten.