Diskusjon:Sigøynere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jeg foreslår at denne flyttes tilbake til sigøynere. Denne gruppen er ganske universelt omtalt som sigøynere på norsk (f.eks. i norsk presse). Det er norsk språkbruk, ikke hva ulike grupper kaller seg selv, som må være bestemmende for hvilket navn vi bruker.

Det er også uholdbart at sigøynere (og muligens andre sider) nå er en brutt omdirigering. Den som flytter en side har ansvaret for å rette alle omdirigeringer. Dette kan ikke understrekes nok. Wolfram 16. mar 2005 kl.15:05 (UTC)

Jeg synes også den bør flyttes tilbake; Roma i denne betydningen har ekstremt liten utbredelse på norsk. De brutte omdirigeringene kan kanskje bare få stå inntil det er avklart hvor siden skal ligge. Cnyborg 17. mar 2005 kl.12:39 (UTC)

Jeg stusset særlig over setningen «[...] har i stor grad romerske røtter». På norsk betyr dette opphav i byen Roma (eller i Romerriket). Jeg flytter artiklen tilbake nå. Wolfram 17. mar 2005 kl.16:24 (UTC)

Jeg beklager at omdirigeringen ble brutt da jeg redigerte en artikkel om dette folket, men det skyltes altså bruken av betegnelsen «Roma». Dette er et flertallsuttrykk som ikke benyttes i særlig grad om dette folket. Ei heller bør man benytte «Sigøyner», for dette er et vestlig slanguttrykk om et folk som heter noe helt annet. Den rette betegnelsen er «Romfolket» (som også blir allment benyttet i litteraturn), som jeg også foreslår blir benyttet, kanskje med omdirigering fra sigøyner(e). ToB 18. mar 2005 kl.08:32 (UTC)

Det står et folk fritt selv å velge hva de ønsker å bli kalt. Det bør vi andre respektere ved å bruke det navnet som folket selv foretrekker. Spesielt bør dette respekteres når det eldre navnet har negative konnotasjoner. –Peter J. Acklam 18. mar 2005 kl.18:16 (UTC)

Eg reagerer på påstanden om at Norge skal ha hatt ein "Sigøynerparagraf" fram til 1956, som gjorde at sigøynarar ikkje kom inn i riket. Dette stemmer ikkje, dette er ei samanblanding med "Jesuitt-paragrafen". Den vart ikkje oppheva før i 1956, men var ein sovande paragraf. Ein annan ting var at norske sigøynarar ikkje kom inn i landet av di dei ikkje hadde pass, sjølv om dei var norske statsborgarar. Men at Norge skal ha hatt ein "Sigøynerparagraf" er ikkje fakta.

[rediger] Fletting av artikler

Omdirigerte Sinti hit, ser ut som alt stoffet er her, legger uansett stoffet fra Sinti under. Ulf Larsen 2. des 2006 kl. 19:33 (CET)

Sinti er en undergruppe av romanifolket som kom til nordvest-Europa på slutten av middelalderen. De er beslektet med roma (kalt sigøynere) som hovedsakelig lever i Østeuropa og opprinnelig kom fra India, men ønsker ikke å forveksles med dem. Det finnes likhetstrekk og mulig slektskap mellom sintene og de norske/svenske taterne, blant annet flere felles slektsnavn. Opprinnelig var sintiene nomader, idag er de fleste bofaste eller har en delvis nomadisk livsform.

En antar at sintiene brøt opp fra Sind eller fra strøkene langs elven Sindhu i India til Persia der stammesmedlemmene søkte arbeid som musikere. Fra Persia migrerte de så videre til Europa og Nordafrika. Musikktradisjonene i de strøkene der de levde i løpet av århundrene ble etterhvert en del av sintienes egen musikk.

Sintiene har frembrakt et stort antall fremragende musikere, som for eksempel den legendære Django Reinhardt. Sintoen Häns'che Weis ga ut en plate i Tyskland på 1970-tallet hvor han sang om sigøynernes holocaust på sitt eget språk. Han utløste dermed en furore blant sitt eget folk, de ville ikke at deres språk skulle bli kjent hos "Gadjene". Mange unge tyskere fikk vite om denne delen av tysk historie gjennom plata. Titi Winterstein og flere medlemmer av Reinhard-klanen spiller fremdeles tradisjonell og moderne sigøynerjazz rundt i Europa.