Slaget i Hafrsfjord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget i Hafrsfjord står sentralt i Norges historie. Det blir regnet som det avgjørende slaget i Harald Hårfagres samling av Norge. Kong Harald kjempet mot flere småkonger, og vant. En tidfesting av slaget har vært 18. juli 872, og den 18. juli har blitt feiret som Hafrsfjorddagen. En annen tidfesting er i årene etter 880, som er regnet ut fra alderen til kong Harald.
Slaget skal ha blitt utkjempet i Hafrsfjorden, utenfor nåværende Stavanger. Dykkere har lett etter mulige rester etter slaget, men ennå er ingenting funnet. Det er fortsatt uvisst nøyaktig hvor slaget sto, men man antar at den bygdeborgen som kong Kjøtve flyktet opp på ligger på Ytraberget ved Røyneberg i Sola kommune. Der er det reist en minnebauta som ble avduket av Kong Olav V ved 1100-års jublieumet i 1972.
Småkongene på Sørvestlandet, Agder og Telemark var motstanderene til Harald:
- Eirik, konge i Hordaland, falt
- Sulke, konge Rogaland, falt
- Sute Jarl, bror til Sulke, falt
- Kjøtve den rike, konge Agder, flyktet
- Tore Haklang, sønn av Kjøtve, falt
- Roald Rygg, Telemark
- Hadd den harde, bror til Roald, Telemark
Slaget banet vei for at Harald kunne få kontroll over det meste av landet og med rette kunne kalle seg konge av hele Norge.
Rikssamlingen var en prosess som varte flere hundre år. Harald Hårfagres rike ble fort stykket opp, spesielt øst-landet ble delt opp i mange småriker. Et fullstendig samlet Norgesrike skulle ikke bli virkelighet før Harald Hardrådes oppgjør med Opplandskongene i 1060-årene
Til minne om slaget i Hafrsjord har det blitt satt opp en bronseskulptur ved Møllebukta innerst i Hafrsfjord; Sverd i fjell.
På Hafrsfjorddagen den 18. juli 1872 ble det satt opp et riksmonument på Haraldshaugen ved Haugesund. Man regnet da med at det var 1000 år etter slaget. Når den 18. juli er regnet som dagen for slaget, er det basert på en stor misforståelse. Da riksmonumentet på Haraldshaugen skulle innvies, skjedde det den 18. juli. Grunnen til at datoen ble valgt var ikke fordi den hadde noe som helst med den historiske bakgrunnen å gjøre. Det var rett og slett den datoen som kronprinsen (den senere Oscar II) hadde tid til å sette av til besøket! Historien har et lite apropos til dette: Vidkun Quisling gjorde et stort nummer av at han var født nettopp på "årsdagen for Norges samling". Han var med andre ord heller ikke klar over bakgrunnen for akkurat denne datoen.
Kong Harald Hårfagre skal være gravlagt i Haraldshaugen.
Om slaget kan man lese i Sagaen om Harald Hårfagre i Heimskringla.
[rediger] En alternativ tolkning av slaget i Hafrsfjord
Snorres fortelling om Harald Hårfagre går ut på at Vestfold var hans basis for å samle Norge til ett rike. Historikerne heller nå mer og mer til at Avaldsnes på Karmøy var utgangspunkt for rikssamlingen. Rikssamlingen ser ut til å ha begynt på Vestlandet. Mye tyder på at småkongene på Agder og i Viken i virkeligheten var vasaller under danskekongen, og at de ble sendt vestover for å angripe Harald Hårfagre som truet det danske overherredømme langs Skagerrakkysten.
[rediger] Referanser
Krag, Claus: '18. juli 1872 Et hus med mange rom. Arkeologisk museum i Stavanger Rapport 11B s.505-10 Stavanger, Arkeologisk museum i Stavanger. (1999)
Kjell-Olav Masdalen: Fra Lindesnes til Rygjarbit. Aust-Agder-Arv 2006.
