Slaget ved Baton Rouge (1779)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Baton Rouge | |
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |
 |
|
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 20.–21. september 1779 |
| Sted: | Baton Rouge, Louisiana |
| Resultat: | Spansk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Spania |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Bernardo de Gálvez |
Henry Dickson |
| Styrke | |
| 398 regulære soldater 400 militsmenn |
358 regulære soldater 158 militsmenn |
| Tap | |
| 1 død 2 sårede |
50 døde eller sårede 375 tatt til fange |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Gulfkystfelttoget |
|---|
| Fort Bute – Baton Rouge – Fort Charlotte – St. Louis – Mobile – Pensacola |
Slaget ved Baton Rouge ble avgjort 21. september 1779 under den amerikanske uavhengighetskrigen. Baton Rouge var den andre britiske utposten som falt til Spania under marsjen til Bernardo de Gálvez inn i British West Florida.
Gálvez ankom Baton Rouge 20. september etter å ha rykket frem fra Fort Bute og oppdaget en godt befestet by med en garnison på over 300 regulære soldater. Gálvez beordret en finte mot nord gjennom en skog rundt byen siden han hans flanker var sårbar for kanonene på fortet og ikke var i stand til å rykke frem med sitt eget artilleri. Britene snudde og sendte skuddsalver mot hans styrke, men spanjolene var i skjul for skogen og mistet bare tre menn. Imens bygget ingeniørene og beleiringsekspertene til Gálvez en linje med skyttergraver og etablerte sikre kanonstillinger. Gálvez vendte kanonene sine mot fortet.
Britene holdt ut tre timers intens beskytning og kapitulerte så. Gálvez sine overgivelsesbetingelser inkluderte kapitulasjonen til de 80 regulære infanteristene i nærliggende Fort Panmure, dagens Natchez. Denne avtalen rensket sideområdet til Mississippi for britiske styrker og la den store vannveien trygt under alliert kontroll. Innen noen få dager etter seieren til Gálvez, slapp amerikanske kapere inn i Pontchartrainsjøen med hans velsignelse og drev de britiske styrkene fra dens farvann.
