Slaget ved Matrand
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Matrand var et militært slag 5. august 1814 mellom norske og svenske styrker under krigen 1814. Det var den blodigste trefning under hele krigen. Svenskene hadde omkring 50 mann døde og 126 sårede; på norsk side var det ca. 50 mann døde og 64 sårede.
[rediger] Slaget
Generalmajor Karl Pontus Gahn hadde 31. juli krysset grensen mot Norge og marsjert mot Kongsvinger, men ble stoppet ved Lier skanse den 2. august av oberstløytnant Krebs og måtte trekke seg tilbake til Eidskog. Den 4. august rykket Krebs frem fra Lier for å drive svenske helt ut av landet.
De svenske forpostene ble tidlig om morgenen 5. august drevet tilbake til Matrand, hvor resten av styrkene var. Der holdt svenskene stand en times tid, men måtte til slutt trekke seg tilbake til Skotterud for ikke å bli omringet. En norsk sidekolonne hadde tatt en stor omvei for å falle svenskene i ryggen og angrep de retretterende styrkene ved Skotterud. De svenske styrkene var dermed under ild fra to kanter og dessuten i ferd med å gå tom for ammunisjon. Gahn innså at de måtte bryte gjennom de norske linjene om de skulle unngå å bli fanget. Med bare bajonettene klarte svenskene å bane seg vei og kom seg til Sverige.
[rediger] Litteratur
Per Erik Rastad: Kongsvinger festnings historie. Krigsårene 1807–1814 Kongsvinger . (1982)
