Støtdemper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En støtdemper er en innretning som konverterer bevegelsesenergi til varme, vanligvis ved å tvinge en olje gjennom små hull internt.
Den mest kjente bruken av støtdempere er på biler. Uten støtdempere ville en bil hoppe av gårde på fjæringen sin etter å ha passert en dump eller et hull. En støtdemper tar opp bevegelsesenergien og roer ned kjøretøyet.
Støtdempere har også vært brukt i bygninger for å beskytte de mot jordskjelv. Mange store maskiner brukes også støtdempere. I vaskemaskiner og sentrifuger er de nødvendige for å hindre mye sleng ved ubalanse i klesfordelingen.
En støtdemper kan være enkeltvirkende eller dobbeltvirkende. En enkeltvirkende støtdemper gir lite eller ingen motstand ved bevegelse i den ene retningen. I biler er det viktigere å dempe bevegelse av bilen oppover enn nedover. På humpete vei vil en enkeltvirkende støtdemper trekke fjærene sammen og bilen ned mot veien, og gir fastere fjæring enn på relativt jevn vei.
Enkelte støtdempere er justerbare. Dersom bilen har mer last bak og bakparten "slenger" mer opp og ned, kan stramming av bakre dempere gi betydelig bedre fjæring og kjøreegenskaper.
På gamle biler med bladfjærer gjorde gnidning mellom bladene i fjæra at bevegelsen ble dempet. Det var derfor mindre behov for støtdempere på disse bilene enn på biler med spiralfjærer.
