Stokkand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stokkand
To hanner og en hunn
Vitenskapelig(e) navn:	Anas platyrhynchos
Norsk(e) navn:	Stokkand
Hører til:	andefamilien, fugler, sauropsider
Habitat:	tropiske og subtropiske soner
Utbredelse:	Nord-Amerika, Europa og Asia

Stokkand (vitenskapelig navn Anas platyrhynchos) er en and. Den er vår vanligste andeart, som finnes ved alle slags stillestående og langsomt flytende vann, selv på små små vann midt i storbyer. Stokkanden kan bli veldig gammel, det finnes ringmerkede eksemplarer som beviselig er over 25 år.

[rediger] Beskrivelse

Vingespeilene er blå, med grønt skjær. Føttene er gule eller rødgule. Lengden er 55-60 cm, vingespennet 81-98 cm. Nebbet er bare litt utvidet mot spissen, eller ikke i det hele tatt. Hunnen er mørkebrun på oversiden og rustgul under. Hannen er mørkegrønn på hode og hals. Halsen er dessuten omgitt av en hvit ring. Ryggsiden er brunaktig, skuldrene, sidene og buken gråspekket, brystet kastanjebrunt.

[rediger] Taksonomi og utbredelse

Stokkanden finnes i den nye og nye verdens vesdlige deler. Den deles vanligvis opp i tre underarter. Nominatrasen Anas platyrhynchos platyrhynchos er den absolutt største. De andre er:

Anas platyrhynchos conboschas, hekker på Grønland og ble klassifisert av C. L. Brehm i 1831.
Anas platyrhynchos diazi, hekker mellom de absolutte sydligste delene av Nord-Amerika, som Arizona, New Mexico og Texas til Puebla sentralt i Mexico. Den ble klassifisert av Ridgway i 1886.

Visse taksonomer deler også stokkanden i en fjerde underart:

Anas platyrhynchos maculosa, hekker langs golfkysten i sør-USA, fra Texas til sør i Florida. Den ble klassifisert av Sennett i 1889.

[rediger] Hekking

Stokkanden begynner å legge egg straks etter issmeltingen. Redet ligger ofte ganske langt fra vann, og inneholder 10-12 hvitaktige egg. Rugetiden er mellom 27 og 28 dager før eggene blir klekket. Deretter tar de fra 50 til 60 dager før ungene er flyvedyktige.

[rediger] Annet

På grunn av den store forskjellen i fjærdrakt mellom kjønnene, klassifiserte Linné først hannen og hunnen som to forskjellige arter. Stokkanden er utbredt i Norge, hvert år felles det over 50 000 under jakten.
Tam-ender stammer fra stokkanden.