Stor-Johan
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Johan Fredrikson Løvgren (født 3. oktober 1844 i Hobøl, død 20. februar 1946 i Våler) var kjent som leder og «høvding» blant romanifolket, vanligvis kalt Stor-Johan. Han var gift med Lene Ulrike Karlsdotter Stålberg født Erlandsson (1847-1912), og de var også kjent for å ha tatt til seg flere foreldreløse barn. Løvgren døde av lungebetennelse, og dødsfallet ble annonsert i NRK; en nekrolog stod i Glåmdalen den 22. februar 1946 .
[rediger] Visan om Stor-Johan
Ei vise jeg vil sjunge, //om de vil høre på.
Den handler om de tatere // som øst i Solør fær.
Ja, et slags folk vi haver fått //om vi vil regne stor og smått,
som trakter etter rikedom //men ingen rikdom får.
Ja, Stor-Johan jeg nevne vil, //det er en real kar,
har mange store sønner, //som er til hans forsvar.
De lider mye nød og tvang, //og lider mucket ondt iblant,
det dø til domses karakter, // vi skriver inte mer.
Ja, hester han dressere kan // som på en eksismo
Han kommer inn på hver en mann, // dom tror på hanses ord.
Då han hurtig tømmen tar, // så kjenner dom hans tømmelag,
på to ben han dom fort kan få, // så fort han ønske vil.
Men det hender også mang en gang // at disse tatrene
i store følger møter opp // så hver och en kan se.
Ja, føst så blir det takk for sist, // med kaffe slukker dom sin tyst,
senn blir det talt om vidt og bredt // hva dom har høt og sett.
Landhandler en, landhandler to, // om han er noget dyr,
med tomme flasker går dom inn // og kjøper politur.
Det blir en restrasjon // som fresker på et tatermot,
et rus iblant gjør godt // og vel i både kropp og sjel.
[rediger] Litteratur
- Dagfinn Grønosets bok om Stor-Johans datter, Milla.
- Norsk biografisk leksikon.
