Storfjord

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Storfjord

Basisdata
Fylke:	Troms
Adm.senter:	Hatteng
Areal:	1 538 km²
Befolkning:	1 911 (2007)
Målform:	Nøytral
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Hanne Braathen (SP) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Storfjord kommune (samisk: Omasvuona gielda) ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms, og ble egen kommune i 1930 da Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra Lyngen kommune. Administrasjonssenter er Hatteng.

[rediger] Geografi

Storfjord kommune ligger innerst i Lyngenfjorden i Troms. Kommunen har grense mot Finland og Sverige, og har veiforbindelse med Finland via E8 gjennom Skibotndalen. Punktet hvor Norge, Sverige og Finland møtes kalles Treriksrøysa. Dette er det ene av to steder i Norge som grenser mot to andre land.

På norsk side grenser Storfjord mot Lyngen og Kåfjord kommuner i nord og mot Tromsø, Balsfjord og Målselv kommuner i vest og sør.

Landskapet domineres av alpine fjell, og det meste av kommunens areal er utmark. Mot Lyngen kommer fjellkjeden Lyngsalpene delvis over i Storfjord kommune. Ellers er karakteristiske Otertind den mest kjente fjelltoppen i kommunen.

Storfjord har en norsk værrekord: Skibotn, skjermet av fjellene, er det stedet i Norge som har registrert flest klarværsdager. Det er også et av Norges tørreste steder, med en gjennomsnittlig årsnedbør på bare 300 mm (normaler Storfjord)

Storfjord er den sørligste kommunen i regionen Nord-Troms, som sammen med Finnmark fylke blant annet har lavere skatt og egne regler vedrørende nedskriving av studielån enn landet forøvrig.

[rediger] Politikk

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
Parti	%	±	totalt	±	totalt	±	Medlemmer av formannskapet
Arbeiderpartiet	21,9	-9,9	201	-79	4	-2	1
Fremskrittspartiet	8,5	8,5	78	78	1	1	1
Høyre	3,3	-2,7	30	-23	0	-1
Kristelig Folkeparti	4,1	-2	38	-16	1	0
Senterpartiet	22,3	8,1	204	79	4	1	1
Sosialistisk Venstreparti	14,4	6	132	58	3	2	1
Andre	25,4	-8	233	-61	4	0
Valgdeltakelse/Total	62,8%		916		17		4
Ordfører: ()				Varaordfører: ()
Merknader: Kilde: Statistisk sentralbyrå

[rediger] Politisk historie

Storfjord og Kåfjord kommuner ble skilt fra Lyngen ved Kongelig resolusjon av 21. juni 1929 med virkning fra 1. juli 1930.

[rediger] Tidligere ordførere i Storfjord

Ordfører	Parti	Periode
Amund Flugum		1929–1934, 1940–1942¹
Johan Tillnes		1934–1936
Oskar Heiskel		1936–1937
Hans Tillnes		1937–1940
Isak Heiskel		1942–1943¹
Hans Ingebrigt Hansen		1943–1945¹
Fridtjov Olsborg		1945–1964
Rasmus Engstad		1964–1978
Idar Mikkelsen		1979–1993
Hans Strandvoll	AP	1993–2003
Hanne Braathen	SP	2003–

¹) Den siste demokratisk valgte ordfører før krigen var Hans Tillnes. I perioden 1940 til 1945 ble ordførere innsatt av okkupasjonsmakten uten demokratiske valg. Første kommunestyremøte etter krigen ble innkalt av Hans Tillnes, og demokratisk styre ble gjenopprettet.

[rediger] Markedet på Skibotn

Skibotn hadde i flere århundrer det største markedet i Nord-Troms, hvor kjøpmenn fra Norge, Sverige og Finland kom med varene sine. Markedet daterer seg muligens tilbake til 1500-tallet eller tidligere.

I dag drives markedet videre som en handelsmesse, men fortsatt med fokus på små utstillere, multinasjonalitet og husflidsprodukter.

Nord-Troms museum har nå et av sine hovedanlegg på området hvor markedshandelen foregikk på 1800- og 1900-tallet.

Plassen rommet tidligere en rekke store og små markedsbuer. To av de originale buene er bevart: Aunebua og Kjøttbua. Sammen med to rekonstruerte handelsboder danner disse museumsområdet.

I tillegg til disse bodene står Rasch-gården, det gamle posthuset og Beck-butikken i nærheten, som er i privat eie.

Dette området gir et unikt innblikk i markedshistorien, og de to bevarte buene er trolig de eneste bygningene som er bevart etter markedshandelen på Nordkalotten.

Markedet ble valgt til kommunens tusenårssted, og for å markere dette er det bygget ei smie og en vippebrønn på stedet.

[rediger] Kirkehistorie og læstadianisme

Storfjord kommune er en del av Lyngen prosti. Kommunen har en kirke på Hatteng og et bedehus i Skibotn.

Menighetslivet i Storfjord har lenge vært preget av læstadianisme. De første predikantene for læstadianismen kom til Skibotn i 1848, og de ble etterhvert et fast innslag på det årlige Skibotnmarkedet. Til tross for initiell skepsis hos befolkningen vokste læstadianismen kraftig, og var lenge den kraftigste retningsgivende påvirkningen på religiøst og lokalpolitisk virken.

Læstadianerne rundt Lyngenfjorden er i hovedsak mer vennligstilt overfor statskirken enn andre steder, og Luthers tekster er ofte brukt i stedet for Læstadius' tekster i dette området.

[rediger] Kommunevåpen

Storfjords kommunevåpen er i rødt, med tre gullvalmuer stilt i tre pass. Våpenet ble godkjent 9. februar 1990, året for kommunens 60-års-jubileum. Læstadiusvalmue i våpenet representerer i hovedsak to ting; «tre stammers møte», det vil si hvor norsk, kvensk og samisk kultur møtes og blandes sammen, og at Treriksrøysa i kommunen er stedet hvor de tre landene Norge, Sverige og Finland møtes.

Læstadiusvalmuen, oppkalt etter botanikeren og predikanten Lars Levi Læstadius, er gitt en spesiell tilknytning til kommunen og finnes i grenseområdene ved Treriksrøysa.

[rediger] Skolekretser

Skolestrukturen i Storfjord består i dag av tre grunnskoler beliggende hhv. på Hatteng, Skibotn og Elvevoll. Bare de to første har ungdomsskoletrinn. Storfjord har ikke videregående skoler.