Strømretning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den klassiske eller tekniske strømretningen ble fastlagt før vitenskapen visste hva som egentlig bærer ladninger, eller elektrisk strøm. Den fastla positive ladningsbære som flyter fra kildens plusspol gjennom lasten og inn i kildens minuspol. Denne innstillingen og de tilhørende definisjoner var det ingen grunn til å endre på etter at det ble oppdaget at det i virkeligheten er negativt ladete elektroner som er ladningsbærerne. Nå som før brukes den klassiske strømretningen i analyser av koplinger.
[rediger] Fysikalsk strømretning
Den fysikalske strømretningen betrakter elektronene og retningen blir derfor den motsatte av den klassiske strømretningen.
[rediger] Ledning av hull og elektroner
I halvledere betraktes hull (en fiktiv ladningsbærer, se ellers ladningsbærer) og elektroner som separate ladningsbærere med motsatte polariteter og strømretninger. Hull og elektroner har vanligvis forskjellige mobiliteter. Dette er likevel en ikke-fysikalsk betraktning som kun tjener til å lette det teoretiske arbeidet. Også i halvledere er det kun elektroner som beveger seg. I halvlederne har elektronene faste plasser i krystallgitteret som kalles hull. Flytter det seg et elektron fra et hull til et annet, ledig hull, er det som om hull og elektron har byttet plass, altså flyter hull og elekroner i motsatt retning i en slik betraktning.
[rediger] Ledning i elektrolytter
Elektrolytter består av løste ioner i vann. Disse ionene er både kationer og anioner og begge leder strøm gjennom elektrolytten. I elektrolytter beveger ladningsbærere seg altså begge veier.
