Unionsvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Unionsvåpen eller kombinasjonsvåpen er et våpenskjold som er satt sammen av flere våpenskjold. Dette gjøres ved at to eller flere våpens farger og figurer blir satt inn i felter i et oppdelt skjold. Unionsvåpen kjennes allerede fra middelalderen og i de fleste europeiske land.

De enkelte våpnene kan være for landområder som en fyrste har arvet eller lagt under seg, så som i det dansk-norske unionsvåpenet. I fyrstelige våpen kan også ses felter med våpen for landområder som fyrsten pretenderer å ha en rett til (pretensjonsvåpen), så som da den engelske konge hadde de tre franske liljer, og nord-tyske fyrster med den norske løve. Fyrster med unionsvåpen har oftest sitt slektsvåpen i et hjerteskjold lagt midt på de andre våpenfeltene, f.eks. Oldenborg, Vasa og Bernadotte i skandinaviske kongevåpen.

Våpnene i feltene kan også være fra forfedre som en person stammer fra gjennom kvinneledd ("kognatisk"), slik vi kan se i skjold for både adelige og andre personer. I noen såkalte bragdvåpen eller yrkesvåpen kan våpenfeltene ha symboler for en aktivitet der vedkommende har gjort seg spesielt fortjent, f.eks. ørn og kanoner i våpenet til Peter Wessel Tordenskiold, og lyre i Ludvig Holbergs våpen.

Forskjellig fra unionsvåpen er alliansevåpen, der to våpen er stilt ved siden av hverandre, spesielt for ektepar.

[rediger] Norske unionsvåpen

Under kongefellesskapet med Sverige førte kong Håkon VI Magnusson et unionsvåpen med skjoldet kvadrert av Norges og Sveriges våpen. Norges kronede og øksebærende løve var plassert i første og fjerde felt, mens Sveriges Folkungeløve opptok annet og tredje felt.

Under Kalmarunionen brukte Erik av Pommern et kvadrert unionsvåpen med Norges våpen i et hjerteskjold for å markere at dette var hans arverike. De fire feltene i hovedskjoldet inneholdt Danmarks våpen, tre kroner (som enten kunne symbolisere Kalmarunionen eller Sverige), Sveriges eldre Folkungeløve og Pommerns våpen. Skjoldet var delt av et kors med brede armer.

Fra det kortvarige svensk-norske kongefellesskapet under Karl Knutsson kjennes hans unionsvåpen, kvadrert av Sveriges tre kroner i første og fjerde felt, og Norges løve i annet og tredje.

De senere dansk-norske unionskongene førte unionsvåpen med noe skiftende sammensetning av alle riksdelenes våpen. Som oftest sto Danmarks våpen i første felt, fulgt av Norges våpen i annet felt. Hovedskjoldet var vanligvis firedelt av et Dannebrog-kors med 3. og 4.felt ytterligere oppdelt, samt med midtskjold og hjerteskjold. Unionens statsmyndigheter brukte også et forenklet tredelt skjold med bare de danske løvene, den norske løven og de tre kronene som unionssymbol.

Under Unionen mellom Sverige og Norge fra 1814 innførte Karl III Johan et unionsvåpen som vakte stor misnøye i Norge, fordi det ikke tilkjennega likestilling mellom rikene. Hovedskjoldet var tredelt med Sveriges tre kroner i første felt, fulgt av Norges løve og den svenske Folkungeløven. De svenske våpnene fylte dermed 2/3 av skjoldet. I hjerteskjoldet sto kongefamiliens våpen.

Etter at kong Oscar I kom på tronen, innførte han som sin morgengave til Norge unionsflagg og unionsvåpen som markerte likestilling mellom rikene. Unionsvåpenet hadde et todelt (kløvet) hovedskjold med Sveriges våpen i (heraldisk] høyre felt, Norges løve i (heraldisk) venstre felt. Den svenske halvdelen var sammensatt av et felt med tre kroner over et felt med Folkungeløven. I hjerteskjoldet sto Bernadotte-slektens våpen. Over skjoldet sto to kroner for å markere at unionen besto av to selvstendige kongeriker. Skjoldet var plassert i en våpenkappe med kongekrone over. I noen tilfeller er skjoldet omgitt av Serafimerordenens kjede. Unionsvåpenet ble sjelden brukt i Norge, og bare av kongehuset eller i unionelle sammenhenger. Kongeflagget var et orlogsflagg med unionsmerke og med unionsvåpenet midt i korset.

At Sveriges våpen alltid opptok hedersplassen i unionsvåpenet, må etterhvert ha vakt misnøye i Norge. Det fremgår av et militært flaggreglement fra 1901, hvor det norske kongeflagget er avbildet med unionsvåpenet speilvendt, med Norges løve i heraldisk høyre felt, foran det sammensatte svenske våpenet. Den samme «norske» versjonen av kongeflagget er gjengitt i førsteutgaven av Salmonsens Konversationsleksikon. Det finnes ikke opplysninger om at noen slik endring ble godkjent av kongen, eller at noe kongeflagg med «norsk» unionsvåpen ble fremstilt eller brukt. Det var antagelig en demonstrasjon gjennomført av unionsfiendtlige elementer i den norske forsvarsledelsen.