Vardøhus festning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vardøhus festning er Norges østligste festning og ligger i Vardø. Den ble beordret bygget av kong Håkon V Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst og for å forsvare Norges rett til Nordøstpassasjen. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.
Innhold |
[rediger] Historie
Vardøhus Festning er verdens nordligste festning. Om den ikke lenger har noen militær betydning, har den en spennende historie å fortelle. Den første befestningen ble bygd i første halvdel av 1300-tallet, da Norge lå i konflikt med den russiske republikken Novgorod. Det har lenge vært hevdet at denne befestningen ble bygget rundt 1307 (da den første kjente kirken i Vardø ble innviet) av kong Håkon V Magnusson som også sto for byggingen av Akershus og Båhus. Nyere forskning har imidlertid påvist 1330-tallet som et minst like sannsynlig.
I 1326 fikk drotseten (riksforstanderen) halvparten av seksårstienden som var innkrevd for korstog i Midtøsten. Disse midlene skulle benyttes til korstog mot russere og kareler i nord. Samme år inngikk imidlertid Norge og republikken Novgorod en fredsavtale slik at det ikke ble noe av korstoget. Pengene ble aldri betalt tilbake til den katolske kirken, og det er derfor grunn til å tro at disse midlene ble benyttet til å bekoste byggingen av det første Vardøhus. Dette anlegget var en firkantet ringmusesborg med murer på 30x40 meters lengde, høyde på 4 meter og bredde på 2 meter. Inne på det befestede området var det en rekke bygninger samt en brønn.
På 1600-tallet fant noen av de råeste hekseprosessene i Norge sted her - nærmere 80 kvinner ble dømt til ild og bål.
Den nåværende festningen har åttekantet stjerneform, og sto ferdig i 1738. Innenfor festningsmurene finnes en rekke bygninger som alle er bygd før 1825.
I 1769 foretok den østerrikske jesuittpateren Maximilian Hell meget vellykkede astronomiske observasjoner av Venuspassasjen fra et observatorium han bygde opp på festningen. Etter noen år ble byggverket fjernet, og intet av det har overlevd for ettertiden.
Kommandantbolig, arrest, slaveri, magasin, brønnhus, ladetøyhus, krutthus, bombehus, saluttbatterier og vollkanoner var i kamp våren og sommeren 1940, og berget den viktige kystradiostasjonen Vardø radio fra å bli bombet og ødelagt. Festningen var det året den siste militære avdelingen på fastlandet i Norge som brukte det frie norske flagget. Selv etter kapitulasjonen våget det norske festningsmannskapet etter at tyskerne hadde forlatt øya å fire hakekorsflagget og igjen heise det norske flagget. Dette gjentok seg flere ganger, hver gang med norske bortforklaringer og unnskyldninger, før tyskernes tålmodighet var oppbrukt.
Rikskommissær Josef Terboven reiste personlig til Vardø for å arrestere kommandant Ronald Rye Rynning, og først 1. november 1940 ble det norske flagget firt for siste gang. Den 31. oktober 1944 var det norske flagget tilbake etter at tyskerne var blitt drevet vestover av russiske styrker.
[rediger] Kommandoforhold
Festningen er for tiden underlagt Sjøforsvarets skoler i Sjøforsvaret. Kommandanten har underlagt seg fire utskrevne vernepliktige. Festningen har saluttplikt, og som eneste festning i midnattsolens rike avfyrer den to skudd når hele solskiven er synlig fra festningsvollene. Da får alle skolebarn i Vardø skolefri resten av dagen.
[rediger] Venneforeningen
Festningens venneforening er meget aktiv og driver festningsmuseet som er åpen ved hurtigruteanløp i sesongen. Museet rommer Kongestokken som flere norske konger har innrisset sitt navnetrekk på. De siste kongelige som gjorde det var kronprisparet i september 2004. Foreningen driver også restaureringsarbeid i samråd med festningskommandanten.
I forbindelse med hurtigrutens anløp stiller venneforeningen opp med innleide guider som møter opp på kaien for å hilse hurtigruten velkommen. De mange turistene fra alle kanter av verden blir så veiledet opp til festingen med trommeslager. Vel inne blir det så omvisning både på norsk, tysk og engelsk. Det finnes også flotte brosjyrer på alle språk. Guidene benytter som oftest uniformer fra 1740 og 1814. Sesongen 2005 har det også vært anledning til å se på kommandantbolligen, dette er årets nyhet.
[rediger] Festningens rogn
Tidligere stod byens eneste tre, ei rogn, godt bevart på festningen. Treet som ble plantet av en soldat på 1950-tallet er sagt å ha vært det mest bevoktede og mest fotograferte tre i Norge. Rognetreet ble forsvarlig innpakket om vinteren. I dag er det plantet flere trær på øya, som alle står i hagene til folk og blir på samme måte godt påpasset i de meget værharde vintermånedene. Det berømte rognetreet ble nedskjært i 2002, da det ikke taklet de værharde vintermånedene lenger. Imidlertid ble to nye rognetrær ved siden av kommandanttrappen plantet i 1995. Det er også satt en ny rogn på hjørnet av kommandantboligen som ble plantet i 2004 av barnehagebarn.
[rediger] Kommandanter
- John Cunningham (1619–1651)
- Kaptein Trost (1802–1807)
- Kaptein Ole Brock (–24. juni 1812)
- Christian Hiorth (24. juni 1812–1815)
- Kaptein Johan Frey (1815–)
- Løytnant Haldor Lykke (1831?)
- Premierløytnant Ross Peter Heiberg (født 1789–død 2. november 1838) 12. juli 1833–2. november 1838)
- Premierløytnant M. B. Hall (1854–)
- Kaptein Carl Schultz (1867–)
- Kaptein (V) Ronald Rye Rynning (18. juni 1940–7. november 1940)
- Orlogskaptein Per Evensen (1988)
- Orlogskaptein Ivar Olaf Halse (–juni 2003)
- 42. kommandant:Orlogskaptein Lasse Haughom (juni 2003–juni 2005)
- Orlogskaptein Lars Andreas Rognan (juni 2005–)
