New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
405-line - Wikipedia

405-line

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

405 line (norsk: 405 linjer) er navnet på et analogt, svart-hvitt kringkastingssystem for TV, som ble brukt i Storbritannia i perioden 19361985 og også brukt i en periode i Irland og Hong Kong. Systemet ble oppfunnet i 1934 av Alan Dower Blumlein, et medlem av EMIs forskningsteam ledet av Isaac Shoenberg. Systemet var det første som brukte delbilder. De 405 linjene ble kringkastet i to delbilder med 50 delbilder per sekund slik at man fikk en bildefrekvens på 25 bpilder per sekund. 377 av linjene ble brukt til bilde.

Innhold

[rediger] Historie

Til å begynne med ble systemet brukt av BBC hos Alexandra Palace, og de alternerte mellom å kringkaste i 405 linjer og Baird-systemet, som brukte 240 linjer. I januar 1937, etter tre måneder med testing, ble Baird-systemet forlatt til fordel for kriginkasting med bare Marconi-EMI's 405 line på VHF-båndet. Dette ble standarden for alle britiske TV-sendinger frem til 1960-tallet.

I 1955 mistet BBC monopolet de hadde på det britiske TV-markedet da det kommersielle TV-nettverket ITV, som bestod av en sammenslutning av lokale firmaer, started sine sendinger. Noen ITV-selskaper, og særlig Lew Grades ATV, foreslo å kringkaste i farger med en 405 linje-variant av NTSC-systemet, men BBC overbeviste staten om at man skulle vente med farger til et system med høyere oppløsning ble innført.

I 1964 lanserte BBC BBC Two på UHF-båndet, og det brukte et system med 625 linjer (576i). I 1967 ble fargesystemet PAL innført. I november 1969 begynte BBC One og ITV med å kringkaste i farger og med 625 linjer på UHF-båndet. 405 linje-sendingene fortsatte også for folk som ikke hadde TVer som støttet 625 linjer.

3. januar 1985 ble 405 linje-sendingene lagt ned og den siste sendingen var derfor på 2. januar. Ette denne dagen var det bare PAL-sendingene på UHF-båndet igjen og de tomme frekvensene ble solgt. De blir nå brukt til andre formål, slik som DAB.

Irland begynte å kringkaste i 405 linjer i 1961 da Telefís Éireann ble lansert. Sendingene gikk ut til bare to sendere og fem relé-stasjoner. De dekte øst og nord av landet, hvor folk hadde kjøpt TVer for å ta imot sendinger fra Wales og Nord-Irland. Telefís Éireann (som senere ble omdøpt til RTÉ One) begynte også med sendinger i 625 linjer fra og med sommeren 1962, to år før BBC begynte med det. De siste relé-stasjonene for 405 linjer, som var i County Donegal, ble slått av i 1982. Hovedsenderne ble slått av tidligere i 1978 for å frigjøre frekvenser for RTÉ Two. Relé-stasjonene ble i de siste årene matet med et signal konvertert fra 625 linjer.

Videobånd med 405 linjer eksisterer enda. Mesteparten av opptak i 405 linjer som finnes i dag eksisterer dog som svart-hvitt-filmer med et optisk lydspor.

Mange britiske kolonier brukte 405 linjer-systemet frem til de ble uavhengige. Da gikk mange av landene over til andre kringkastinsssytemer, slik som NTSC og PAL-B/G/I.

[rediger] System A

405 line er system A i CCIRs liste over kringkastinssystemer. Lyden bruker amplitudemodulasjon istedenfor frekvensmodulasjon, som moderne analoge systemer bruker. I tillegg hadde bildet et sideforhold på 5:4 frem til 3. april 1950 da det ble forandret til det vanlige 4:3-formatet.

Alle sendeapparatene brukte restsidebåndsending, unntatt Alexandra Palace i London, som ble nedlagt i 1957 og erstattet med Crystal Palace.

System Antall linjer per bilde Bånd Kanalbredde (MHz) Bildebåndbredde (MHz) Mellomromm mellom bilde og lyd (MHz)(M/M,S/M,N) Restsidebånd (MHz) «Vision Modulation Sense» Lydmodus
A 405 vhf 5 3 -3.5 0.75 Positiv AM

[rediger] Hvorfor 50 delbilder per sekund?

Siden midten av 1930-tallet har det vært standard praksis å bruke en delbildefrekvens som er det samme som frekvensen på nettstrømmen (eller et multiplum). Denne er på 50 Hz i de fleste land. På grunn av at lysene i studio som oftest bruker vekselsstrøm, ville man ha endt opp med en strobe-effekt på TV-bildet hvis kameraene hadde tatt opp på en annen frekvens. Filtreringen av strømmen i tidlige TVer var også dårlig og rippler i DC-signalet kunne ha forårsaket interferens i bildet. Hvis bildet låses til nettstrømmens frekvens, blir denne interferensen stillestående på bildet og mindre iøynefallende.

[rediger] Hvorfor 405 linjer?

På grunn av tekniske årsaker måtte det være et enkelt matematisk forhold mellom linje- og delbildefrekvensen. Altså at sistnevnte kunne bli utledet fra førstnevnte ved hjelp av divisjon. På grunn av begrensningene i teknologien på 1930-tallet måtte denne divideringen gjøres med bare oddetall. De måtte være heltall og ideelt sett 3, 5 eller 7 for at systemet skulle være mest mulig stabilt.

405 linje-systemet hadde en delbildefrekvens på 50 Hz (standard nettstrømsfrekvens i Storbritannia) og en linjefrekvens på 10 125 Hz. Man kan regne seg frem til linjefrekvensen fra delbildefrekvensen på følgende måte:

{50  x  3 x 3 x 3 x 3 x 5\over 2} = 10125

[rediger] Eksperimenter med fargesendinger

På slutten av 1950-tallet ble det eksperimentert med et system som brukte 405 linjer og NTSC for farger. Hjelpebærebølgen var på 2,6578125 MHz (525 / 2 ganger linjefrekvensen) med et I-signal med båndbredde på 500 KHz og et Q-signal med båndbredde på 300 KHz.

Noen av disse prøvesendingene skjedde på UHF-båndet (også en eksperimentell teknologi på denne tiden) mens andre foregikk utenfor vanlige sendingstidspunkt på VHF-båndet.

[rediger] Referanse

[rediger] Eksterne lenker

Andre språk

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu