Alfred Döblin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfred Döblin (født 10. august 1878 i Stettin, død 26. juni 1957 i Emmendingen) var en tysk forfatter.

Han ble født i en jødisk kjøpmannsfamilie. Fra 1905 til 1930 arbeidet Alfred Döblin som lege i Regensburg, Freiburg im Breisgau og Berlin, hvor han bodde siden 1906. Han var her med på å grunnlegge det ekspresjonistiske tidsskriftet Der Sturm. I 1912 giftet han seg med Erna Weiss, og de fikk fire barn. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som militærlege, særlig i Elsass (Alsace). I Berlin-Lichtenberg ble han etter krigen øyenvitne til marskampene, som er tema i hans roman November 1918. I sin Berlinertid skrev Döblin tallrike artikler, blant annet om teaterstykker og filmer, men også om livet i gatene i rikshovedstaden, blant annet for det tyskspråklige Prager Tagblatt, som ble utgitt i Bøhmens hovedstad. Noen av disse skissene brukte han i romanen Berlin Alexanderplatz, som er hans mest kjente og utkom i 1929, som den første og viktigste tyske storbyromanen i litteraturhistorien.

I 1933 emigrerte han til Paris, og flyktet 1940 til Amerika, hvor han konverterte til kristendommen (katolsk). Etter krigen kom han tilbake til hjemlandet som fransk offiser, og utga litteraturtidsskriftet Das goldene Tor (1946-1951). Han deltok også i grunnleggelsen av Mainzer Akademie i 1949. I 1953 bosatte han seg igjen i Paris, men flyttet i 1956 til Emmendingen i Baden-Württemberg, hvor han døde året etter.