Alternative samlivsformer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alternative samlivsformer er et samlebegrep som omfatter alle måter å leve sammen på.
Innhold |
[rediger] Kirkens norm
Se kristendom
I vestlige kulturer er det ekteskap og kjernefamilie som tradisjonelt har vært de mest aksepterte samlivsformene. Det er et vagt begrep, og det er uenighet om hvor bredt det skal brukes. Det snakkest ofte om at myndighetene «må gi rom for alternative samlivsformer».
[rediger] Hva slags samlivsformer er alternative?
Det er uenighet om hva slags samlivsformer man skal gi betegnelsen «alternative». Enkelte mener det bare bør omfatte kjærlighetsforhold utenfor ekteskap, andre at det også bør inkludere ting som storfamilie, kollektiv, to venner som bor sammen osv. Uttrykket alternativ samlivsform blir normalt ikke brukt fra barna sitt ståsted, dvs. selv om et barn bare bor med en forelder, eller i delt omsorg, med eller uten steforelder, regnes ikke det som alternativ samlivsform. Det er voksne mennesker/tenåringer som har flyttet ut og er selvstendige som lever i «alternative» samlivsformer.
[rediger] Historie
Uttrykket dukket antagelig opp på sekstitallet, da hippiekulturen kom med ideer om fri kjærlighet og kollektivsamfunn. Senere subkulturer som pønkere har blitt sett på som forkjempere for alternative samlivsformer. Også homofile, som jo først i de senere år har fått tillatelse til å gifte seg i noen få land, blir det ofte påstått om at de har gått i bresjen for alternative samlivsformer.
[rediger] Kan man kalle en samlivsform for alternativ?
Alternativ samlivsform er et omstridt uttrykk, nettopp fordi å bruke det setter kjernefamilien som en norm. Normer sees oftest på som positive av samfunnet, og derfor mener enkelte at å bruke ordet «alternativt» på en samlivsform er en måte å stemple den aktuelle samlivsformen som negativ. Andre mener derimot at begrepet er viktig, da det setter fokus på at det finnest mennesker som ønsker et alternativ til normen (ekteskap) og at myndigheter og majoritet kanskje ikke lenger bør se på det som en norm.
