Arkitrav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Arkitrav (gresk: archi og latin trabs: «hovedbjelke»), også kalt epistyl, er hovedbjelken som hviler direkte på søylekapitelene i klassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen av entablaturet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav, frise og karniss).

I de greske templene, som i hovedsak er laget av kalkstein eller marmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen i Akropolis i Athen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. I egyptiske templer forekommer arkitraver av betydelig større lengde.

Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Den doriske arkitraven er slett, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list. Under denne springer kortere plater frem, hver med seks dråper under, rett over hver triglyf. De joniske og korintiske arkitravene er oppdelt i to eller som regel tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.

Dorisk arkitrav (oppriss og snitt) fra Parthenon.

Jonisk arkitrav fra Priene.

Korintisk arkitrav fra Nervas forum i Roma.