Arverett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arveretten gir en oversikt over rettsreglene som gjelder arvegangen etter en persons død. Arverettslige spørsmål reguleres i Norge først og fremst av arveloven fra 1972 og skifteloven.
Et faktisk arveoppgjør er i utgangspunktet underlagt arvingenes egen kontroll; det finnes ikke offentlige institusjoner som kontrollerer at det arvingene blir enige om følger den ordningen loven legger opp til. Dersom arvelater har gjort et testamente kan dette også gjerne fravike alle de begrensningene arveloven legger opp til (blant annet krenkelse av pliktdelsreglene i al. § 29). Arvingene står nemlig i utgangspunktet fritt til å avtale hva som helst på skiftet - det er først når noen protesterer eller krever at arveloven får betydning.
Arveloven er derfor i utgangspunktet en lov som er laget for tingretten (den gamle skifteretten) der hvor det kreves offentlig skifte.
Arveavgift beregnes alltid ut fra arvelovens regler, med unntak av de få tilfellene hvor et ugyldig testamente likevel og fullt ut legges til grunn ved et privat skifte.
[rediger] Eksterne lenker
