Beleiringen av Fort Charlotte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Beleiringen av Fort Charlotte | |
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 20. februar–9. mars 1780 |
| Sted: | Mobile, Alabama |
| Resultat: | Spansk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Spania |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Bernardo de Gálvez |
Elias Durnford |
| Styrke | |
| 754 regulære soldater og militsmenn | 98 regulære soldater 169 militsmenn |
| Tap | |
| ukjent | 267 døde, sårede eller tatt til fange |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Gulfkystfelttoget |
|---|
| Fort Bute – Baton Rouge – Fort Charlotte – St. Louis – Mobile – Pensacola |
Beleiringen av Fort Charlotte var en to uker lang beleiring utført av den spanske generalen Bernardo de Gálvez mot de britiske festningsverkene som voktet dagens Mobile, Alabama under den amerikanske uavhengighetskrigen. Fort Charlotte var den siste gjenværende britiske pionérposten som var i stand til å true New Orleans i Spanias nabokoloni Louisiana, og dens fall drev britene ut fra de vestlige delene av West Florida.
Gálvez' hær seilte fra New Orleans på en liten flåte av transportskip den 28. januar. 10. februar gikk spanjolene i land nær Fort Charlotte. Den tallmessig underlegne britiske garnisonen stod i mot til flere hundre regulære infanterister og artillerimenn rodde i land for å styrke Gálvez' hær. De gav da opp den 9. nars. Garnisonkommandanten kaptein Elias Durnford hadde forventet unnsetning fra Pensacola som aldri kom. Deres kapitulasjon sikret den vestlige kysten av Mobile Bay fra britene og åpnet veien for operasjoner mot Pensacola.
