Cardolan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cardolan er et fiktivt land fra J.R.R. Tolkiens verden Midgard. Cardolan var et av Dúnedains riker som ble til etter Arnors fall. Etter kong Eärendur døde delte hans sønner Arnor inn i tre nye kongeriker: Arthedain, Rhudaur og Cardolan.

Cardolans grenser gikk ved elva Baranduin (Brennvina) i vest og elva Mitheithel (Rimila) i øst og elva Gwathló (Gråflåma) i øst og i sør. Den nordre grensen var den Store østaveien, men Cardolan gjorde også krav på Blåsteråsene, som var under Arthedains kontroll, for blant dem var den gamle befestningen Amon Sûl (Blåstertopp) med dens verdifulle palantír. Med den samme grunne gjorde også de andre to rikene krav på stedet. Denne krangelen fortsatte helt til Rhudaur ble en vasall for Angmar etter at linjen av Dúnedains konger gikk tapt der.

Da kongeriket Angmar dukket opp i det nordre Eriador, ble Cardolan den viktigste allierte for Arthedain. De måtte sloss både mot Angmars og Rhudaurs sammenslåtte styrker. Det viste seg snart at Cardolan ikke kunne stå imot Angmars styrker, og i de siste årene holdt folkene der seg samlet rundt hovedområdet, Tyrn Gorthad (Dyssehaugene). Dette stedet ble uholdbar etter at Angmar sendte onde ånder for å bo i dyssene (Haugvetter). Arthedain kunne ikke sende stor hjelp, siden det selv var under angrep. Rundt år 1409 T.T. ble Cardolan ødelagt, og dets tidligere innbyggere aksepterte Kongen av Arthedain som sin herre. Arthedain klarte å ta igjen landet for en kort stund, men få folk ønsket å bo der på grunn av Haugvettene, og derfor ble Cardolan ikke bebodd på ny på mange lange århundrer.

Etter Arnors endelige fall, og etter at Angmar ble slått i Slaget ved Fornost, ble Cardolan et ubebodd område helt til det nordre kongeriket nok en gang ble bygget opp under kong Elessar på slutten av det tredje tideverv.

Navnet Cardolan later til å være en dialekt av Sindarin for Rød Ås Land.