Faryngal konsonant
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikulasjonssteder |
| Labial |
| Bilabial |
| Labiovelar |
| Labioalveolar |
| Labiodental |
| Koronal |
| Lingvolabial |
| Interdental |
| Dental |
| Alveolar |
| Apikal |
| Laminal |
| Postalveolar |
| Alveolopalatal |
| Retrofleks |
| Dorsal |
| Palatal |
| Labial-palatal |
| Velar |
| Uvular |
| Uvular-epiglottal |
| Radikal |
| Faryngal |
| Epiglottal-faryngal |
| Epiglottal |
| Glottal |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen browsere. |
| [Rediger] |
En faryngal konsonant uttales ved at tunga trykker mot svelget (farynx). På norsk fins det ingen faryngale fonemer. Det internasjonale fonetiske alfabetet har to faryngale konsonanter: ħ og ʕ. Begge er oppført som frikativer, selv om ʕ vanligvis er en approksimant. Siden ingen språk har et skille mellom frikativ og approksimant når det gjelder faryngale lyder, gjør det ikke noe at dette tegnet står for to ulike lyder.
