Folkediktning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Folkediktning er et begrep som omfatter diktning som er overført muntlig blant folk. Det brukes vanligvis om diktning som eventyr, sagn og folkeviser forfattet fra uvisst tid og frem til Asbjørnsen og Moe sitt innsamlingsarbeid i 1840-årene. Før den ble nedskrevet var folkediktning blitt fortalt i generasjoner. Det var Brødrene Grimm som bodde i Tyskland som ga Asbjørnsen og Moe ideen om å skrive den ned. Perioden 1350-1500 blir i litteraturen kalt folkediktningsperioden. Hvert land har sin folkediktning. Folkediktingen kjenner ingen grenser. Norges folkedikting ligner på andre lands folkedikting. Folkedikting er dikting med ukjent forfatter. Folkedikting tas vare på av å synge og å fortelle muntlig. Nesten alle fortellingene er overlevert fra den ene generasjonen til den andre. Folkediktning er små rim, ordtak, viser, gåter og lengre eventyr og sagn. Når vi hører folkediktning, hjelper den oss å forstå hva forfedrene våre var opptatt av.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.