Fosterutvikling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fosterutvikling hos mennesket er tilblivelsen av et spedbarn i mors liv (livmoren). Fosterutviklingen starter med unfangelsen (befrukningen), hvor en sædcelle smelter sammen med en eggcelle inne i en av morens eggledere eller i livmoren, og regnes fram til fødselen. Fosteret er imidlertid ferdig utviklet i god tid før selve fødselen inntreffer, med mindre det er snakk om en meget for tidlig fødesel. Den siste tiden av fostertilværelsen regnes som en ren vekstperiode, hvor barnet vokser og tar til seg næring for å bli bedre rustet til å takle tilværelsen utenfor livmoren.
Fosterutviklingen varer i gjennomsnitt 38 uker (266 dager) fra befruktning til fødsel.
[rediger] «Highlights» fra fosterutviklingen
- 6–7 dager etter unnfangelsen fester det befruktede egget seg i livmoren.
- Hjertet begynner å pulsere i slutten av 3. uke, før det er ferdig utviklet, mens det ennå er formet som et rør. Fra dette øyeblikk slutter ikke hjertet å slå før døden inntreffer. Med et normalt langt liv (70-80 år) innebærer det at hjertet fra nå av kommer til å slå mer enn 2 milliarder hjerteslag.
- etter ca. 8 uker er alle organsystemer anlagt
- etter 11. uke handler fosterets utvikling vesentlig om vekst
[rediger] Noen ordforklaringer:
Blastocyst: navnet på stadiet da det befruktete egget har kommet fram til livmoren og skal feste seg til livmorhinnen.
Dopplerapparat: et slags ultralydapparat som måler fosterets blodsirkulasjon.
Eggcelle: kvinnens kjønnscelle. Eggcellen inneholder et x-kromosom. Sædcellene innholder enten et x-kromosom eller et y-kromosom. ved befruktning blir x+x jente og x+y gutt.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
