Franz von Papen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Joseph Hermann Michael Maria von Papen (født 29. oktober 1879 i Werl, Westfalen, død 2. mai 1969 i Obersasbach, Baden) var en tysk politiker (det katolske senterpartiet) og statsmann.
Han ble født i en rik katolsk adelsfamilie i Westfalen som sønn av en godseier. Etter militær utdannelse som kavallerioffiser begynte han en diplomatisk løpebane som tysk militærattaché ved ambassadene i Washington og Mexico. Under første verdenskrig var han først bataljonssjef ved vestfronten, senere generalstabsoffiser i Forasia og deretter major i den tyrkiske armeen i Palestina. Han tok avskjed fra militæret som oberstløytnant i 1918/19, og begynte å engasjere seg i politikk og konservative herreklubber. Fra 1920-1928 og 1930-1932 var Papen medlem av det preussiske parlamentet for det katolske sentrumspartiet, hvor han tilhørte den monarkistiske høyrefløyen.
Den 1. juni 1932 ble han av rikspresident Paul von Hindenburg utnevnt til Heinrich Brünings etterfølger som rikskansler. Han trådte da 3. juni 1932 ut av sentrumspartiet, for å komme en eksklusjon i forkjøpet på grunn av hans illojale holdning mot Brüning og dannelsen av en koalisjon med DNVP (det konservative partiet) uten parlamentarisk flertall.
Den 20. juli avsatte Hindenburg den valgte preussiske regjeringen til Otto Braun (SPD) og utnevnte Papen til rikskommisær i Preussen (Preußenschlag). To ganger i løpet av Papens regjeringstid, den 4. juni og den 12. september, oppløste Hindenburg parlamentet. Papen regjerte deretter gjennom nødforordninger fra rikspresidenten. Oppløsningen av Rikdagen den 12. september skjedde etter et mistillitsvotum mot Papen. Etter riksdagsvalget 5. november 1932 trådte han den 17. november tilbake som rikskansler, da Hindenburg ikke ville gi ham de diktatoriske fullmakter han forlangte.
Papen var fra 30. januar 1933 til 1. juli 1934 visekansler. I denne egenskap var han sentral i fremforhandlingen av rikskonkordatet med Den hellige stol. Han ble arrestert i 1934, men senere løslatt. Derimot ble hans sekretær Herbert von Bose og hans taleskriver Edgar Julius Jung myrdet av nazistene i de lange knivers natt, som følge av en tale Papen hadde holdt i Marburg, hvor han tydeliggjorde den konservative kritikken mot nasjonalsosialistene når det gjaldt forholdet til religion og rasepolitikken.
Papen ble senere utnevnt til sendemann, fra 1936 ambassadør, i Østerrike, og fra 1939 i Tyrkia, hvor han bl.a. forhandlet frem den tysk-tyrkiske vennskapsavtalen. Han ble i Tyrkia frem til 1944.
Han forsøkte å gjenoppta en politisk karrière på 50-tallet, uten å få noen sentrale posisjoner.
I 1959 ble Franz von Papen av pave Johannes XXIII utnevnt til pavelig geheimekammerherre.
[rediger] Papens kabinett, juni - november 1932
- Franz von Papen - rikskansler
- Konstantin Freiherr von Neurath - utenriksminister
- Wilhelm Freiherr von Gayl (DNVP) - innenriksminister
- Lutz Graf Schwerin von Krosigk - finansminister
- Hermann Warmbold - økonomiminister
- Hugo Schäffer - arbeidsminister
- Franz Gürtner (DNVP) - justisminiser
- Kurt von Schleicher - forsvarsminister
- Paul Freiherr Eltz von Rübenach - post- og transportminister
Endringer
- 29. oktober 1932 - Franz Bracht og Johannes Popitz trådte inn i regjeringen som ministre uten portefølje
| Forgjenger: Heinrich Brüning |
Tysklands rikskansler |
Etterfølger: Kurt von Schleicher |
| Forgjenger: Otto Braun |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Kurt von Schleicher |
| Forgjenger: Kurt von Schleicher |
Preussens statsminister |
Etterfølger: Hermann Göring |
