Gloster Gladiator
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gloster Gladiator var et britisk jagerfly.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Gloster Gladiator var en av de tre siste jagerfly produsert etter biplankonseptet (de to øvrige var Italias Fiat C.R.42 og Sovjetunionens Polikarpov I-153). Til tross for at den var gammeldags allerede da den ble tatt i bruk (de første Hawker Hurricane og Supermarine Spitfire var under bestilling og Tyskland var i ferd med å ta i bruk de første Messerschmitt Bf 109), kom den til å spille en viktig rolle på flere fronter i de første fasene av 2. verdenskrig og oppnådde tildels bemerkelsesverdige resultater.
Gladiator var en videreutvikling av forgjengeren Gloster Gauntlet. Konstruksjonen ble ledet av H.P Folland og startet som et privat prosjekt under fabrikkbetegnelsen S.S.37. Prototypen (reg. K5200) hadde en Bristol Mercury VIS 9-sylindret radialmotor på 645 hk, en bevæpning på to stk Vickers og to stk Lewis maskingeværer (begge kaliber 0.303, dvs 7,7 mm) og fløy første gang i September 1934. Skroget var bygget av sveisete stålrør, og fremre del (til akterkant av cockpit) var kledt med aluminiumplater. Resten av skroget pluss vingene og halen var kledt med duk.
S.S.37 ble grundig testet, og på bakgrunn av testene bestilte RAF 23 eks (K6129-K6151) i juli 1935. Samtidig fikk flyet navnet Gladiator. I oktober samme år ble ytterligere 186 Gladiatorer bestilt (K7893- osv). Gladiator I skilte seg fra S.S.37 ved å ha en Bristol Mercury IX motor på 840 hk, lukket cockpit og bevæpning på 4 stk 7,7 mm Browning maskingeværer. Tidlige maskiner hadde en fast to-bladet propell. Senere maskiner (N2265- osv) fikk fast tre-bladet Fairey-Reed propell av metall og en Bristol Mercury VIIIA motor (840 hk og forgasser med automatisk fuelkontroll). Disse fikk betegnelsen Gladiator II og hadde bl.a. sandfilter og luftrenser for operasjoner i ørkenstrøk. RAF mottok i alt 311 stk Gladiator, hvorav den siste (Gladiator II) ble levert så sent som i april 1940. 38 Gladiator (N2265 - N2302) ble modifisert til Sea Gladiator for Fleet Air Arm, og ytterligere 60 stk (N5500-N5559) ble bygget fra grunnen som Sea Gladiator. Disse var utstyrt med bremsekrok og katapultfester for operasjoner fra hangarskip og en beholder for en oppblåsbar gummibåt under skroget.
[rediger] Eksport
Gladiator ble eksportert til en rekke land: Belgia 22, Finland 30, Hellas 2, Irak 15, Irland 4, Kina 36, Latvia 26, Litauen 14, Norge 12 (6 Gladiator I og 6 Gladiator II), Portugal 30, Sverige 25. Sverige bestilte opprinnelig 55 stk, men Finland fikk overta 30 av dem etter utbruddet av vinterkrigen mot Sovjetunionen. I Sverige ble Gladiatorene kalt J8 og J8A. J8A hadde en 740 hk Bristol Mercury motor lisensbygget av NOHAB.
Samlet eksporttall var altså 216, og total produksjon av Gladiator kom dermed opp i 527 stk.
[rediger] Operativ tjeneste
De første Gladiator I ble levert til RAF i juli 1936 og var i operativ tjeneste ved skv. 3 og skv. 72 fra januar 1937. 13 RAF skvadroner fløy fremdeles Gladiator ved begynnelsen av krigen, og to av disse ble øyeblikkelig sendt til Frankrike som del av Advanced Air Striking Force. I april 1940 ble skv. 263 sendt til Norge, men med liten suksess. Skv. 247 var den eneste som fremdeles fløy Gladiator under Battle of Britain, med ansvar for forsvaret av marineverftene ved Plymouth. Skv. 80 og skv. 112 kjempet i Hellas i november, og senere i Nord Afrika sammen med skv. 33 og skv. 94. De siste operative Gladitor i RAF ble tatt ut av tjeneste i 1941.
Sea Gladiator ble først tatt i bruk av skv. 801 ombord på hangarskipet HMS Courageous i mai 1939. I løpet av 1940 kjempet også skv. 804 og skv. 813 med Sea Gladiator både i Nordsjøen og Middelhavet. Sea Gladiator er imidlertid best kjent fra forsvaret av Malta. 4 stk lå lagret i kasser i påvente av tjeneste ombord på HMS Glorious. Da de italienske flyangrepene begynte sommeren 1940, ble de montert i all hast med motorer og "variable-pitch" propeller ment for Bristol Blenheim bombefly. Ett fly ble holdt i reserve, mens de tre øvrige (kalt "Faith", Hope" og "Charity") kjempet alene mot overlegne flystyrker fra Regia Aeronautica. I en periode på 18 dager, inntil de første Hawker Hurricane ankom Malta, utgjorde de øyas eneste jagerflyforsvar. I slutten av 1940 var Gladiator stort sett erstattet av Grumman Martlet (F4F Wildcat) i Fleet Air Arm.
Finland mottok sine 30 Gladiator i januar og februar 1940 og brukte dem med stor suksess både i vinterkrigen og fortsettelseskrigen. I vinterkrigen kjempet også en svensk frivillig avdeling (F19) med Gladiator og lette bombefly av typen Hawker Hart i forsvaret av Nord Finland.
[rediger] Gloster Gladiator i norsk tjeneste
Ved det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 var "jagervingen" i Hærens Flyvevæsen stasjonert på Fornebu ved Oslo. Kun 7 av Gladiatorene var flydyktige den skjebnesvangre morgenen og tok opp kampen mot store fiendltlige flystyrker. De bet godt fra seg og klarte å skyte ned 5 tyske fly. Nesten alle gikk imidlertid tapt etter nødlandinger eller ble skutt i stykker av tyske fly etter å ha landet for å etterfylle ammunisjon og drivstoff.
I løpet av 1938 - 1939 fikk Hærens Flyvevæsen 12 fly av denne typen. De ble nummerert 413 - 435 (alle Hærens fly ble nummerert med oddetall, mot marinens med partall)
- 413: Var i luftkamp over Oslo. Landet på Bogstadvannet og etterlatt. Ble senere fjernet av okkupasjonsmakten
- 415: Parkert på Fornebu for vedlikehold. Tatt av Luftwaffe, men ble ødelagt 12. april under britisk bombeangrep.
- 417: Havarerte 15. mars 1940.
- 419: Var i kamp 9. april men ble skutt i brann av tysk Messerschmitt Bf 110 på Fornebu.
- 421: Inne til vedlikehold på Fornebu. Tatt av tyskerne.
- 423: Etter kamp over Oslo, landet på Vangsmjøsi. Senere fjernet av okkupasjonsmakten.
- 425: Skutt i brann av tysk Messerschmitt Bf 110 på Fornebu:
- 427: I luftkamp med tysk Messerschmitt Bf 110. Skadet og nødlandet nær Kolsås. Ribbet og ødelagt av sivilbefolkningen.
- 429: Landet ved dampskipskaien på Hamar. Lagret privat. Ble senere oppdaget og konfiskert av tyskerne.
- 431: Havrerte på Kjeller 3. januar 1940.
- 433: I luftkamp over Oslo. Etterlatt på Mjærvann i Enebakk. Ribbet av sivilbefolkningen. Konfiskert av tyskene sommeren 1940
- 425: Under reparasjon på Fornebu. Konfiskert.
[rediger] Tekniske data Gladiator I (Sea Gladiator i parentes)
- Motor: En 840 hk Bristol Mercury IX (VIIIA), 9-sylindret luftkjølt radialmotor
- Bevæpning: 4×7,7 mm Browning maskingeværer
- Vingespenn: 9,83 m
- Lengde: 8,36 m
- Vingeareal: 30,00 m²
- Tomvekt: 1 577 kg (1 698 kg)
- Normal lastet vekt: 2 155 kg (2 459 kg)
[rediger] Ytelser Gladiator I (Sea Gladiator i parentes)
- Maks. hastighet: 407 km/t (395 km/t)
- Marsjhastighet: 340 km/t
- Rekkevidde: 660 km
- Stigehastighet ved havnivå: 716 m/min (700 m/min)
- Stigetid til 1 525 m: 1,9 min
- Stigetid til 3 050 m: 3,8 min
- Stigetid til 4 570 m: 5,8 min
- Stigetid til 6 095 m: 9 min (9,5 min)
- Tjenestehøyde: 10 060 m (9 750 m)
[rediger] Kilder
Oppysninger om de norske Gloster Gladiator:
- Cato Guhnfeldt: Fornebu 9. april (1990) ISBN 82-992194--1-8
