Hematitt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hematitt | |
 |
|
| Kjemisk formel: | Fe2O3 |
| Gruppe: | jernoksid |
| Krystallsystem: | trigonal |
| Kløv: | ingen |
| Farge: | svart-stålgrå; rød-rødbrun |
| Strekfarge: | rustbrun |
| Hardhet: | 5.5 - 6.5 |
| Tetthet: | 4.9 - 5.3 |
| Annet: | opak, metallisk luster |
| Liste over mineraler | |
Hematitt (av greske αιματoεις (haimatoeis), som betyr blodig) er et mineral av typen jernoksid, kjent som den viktigste ingrediens i fremstillingen av jern. Hematitt ble ofte kalt naturlig jernmalm da dets store jerngehalt (rundt 65%) kunne brukes uforedlet. Det kalles også jernglans eller jernglimmer.
Hematitt dannes ofte i nærheten av stillestående vann eller geysirer, men kan også komme fra vulkansk aktivitet. Gråfarget hematitt som knuses gir et rødlig pulver. Fargen kan være rødlig, derav tilnavnet blodsten eller rødjernsten, og anvendes ofte som pigment. Det har vært brukt til farging (rød oker) av malerier og tekstiler. I eldre tider kunne greske soldater bruke blodstener som amulett for å stoppe blødning. Forskning har senere påvist mineralets evne til å i pulverisert form, bidra til koagulering.
Navnet Speculitt ble på romersk tid brukt på sølvskinnende polert hematitt, som da ville være et speilbilde av sjelen. Ved å ha sett seg selv i en sammenheng, ville man lettere kunne orientere seg og finne «sin plass på jorden».
Den røde fargen på Mars skyldes store forekomster av finkornet hematitt (først oppdaget i Terra Meridiani), og er en viktig basis i teorier om at planeten kan ha hatt det livsnødvendige vann.
Utvinning av hematitt har foregått bl.a. i Kiruna, Sydvaranger, Oppdal, Ulefoss og Dunderlandsdalen. Ved sliping av sorte hematitt-krystaller frembringes «svart diamant». Avrundet sliping gir populære rimeligere smykker.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
