Kambyses II av Persia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kambyses II (persisk Kambujiya (کمبوجیه), død 521 f.Kr.) var sønnen til Kyros den Store og konge i Persia mellom 528–521 f.Kr..
Da Kyros erobret Babylon i 539 f.Kr. ble han satt i sving med å lede religiøse seremonier, og i sylinderen som inneholder proklamasjonen fra Kyros til babylonerne er hans navn føyet til hans far i bønner til Marduk. På en tavle som er datert fra det første året til Kyros, blir Kambyses kalt konge av Babylon. Men hans autoritet der ut til å ha vart i en kort tid. Det var bare i 530 f.Kr., da Kyros satte ut på sin siste ekspedisjon i øst at han satte Kambyses på tronen, og tallrike babylonske tavler fra denne tiden er datert fra tronsbestigelsen og Kambyses første år, da Kyros var «konge av landene» (dvs av verden). Etter farens død våren 528 f.Kr., ble Kambyses enekonge.
Innhold |
[rediger] Tradisjonene om Kambyses
Tradisjonene om Kambyses, tatt vare på av antikke greske forfattere, kom fra to forskjellige kilder. Den første som utgjør hoveddelen av fortellinge til Herodotus er av egyptisk opprinnelse. Ger er Kambyses den legitime sønnen av Kyros og en datter av Apries, Nitetis, hvis død han hevner på etterfølgeren av tronraneren Amasis. Denne tradisjonen blir korrigert av perserne:
Kambyses ønsker å gifte seg med en datter av Amasis som sender ham en datter av Apries istedet for sin egen datter, og av henne blir Kambyses overtalt til å starte krigen. Hans store forbrytelse er drapet på Apisoksen, som straff blir han rammet av galskap, som gjør at han gjør mange andre forbrytelser, dreper sin bror og sin søster, og til slutt mister han imperiet og dør av en skade i hoften, samme sted hvor han skadet det hellige dyret. Blandet inn er noen fortellinger som kommer fra greske handelsmenn, særlig om deres leder Fanes av Halikarnassus som forrådte Egypt til perserne. I den persiske tradisjonen er forbrytelsen til Kambyses mordet på sin bror, han er videre anklaget for fyll som fører til mange forbrytelser og som dermed akselerer hans nedgang.
Disse tradisjonene er funnet i forskjellige deler hos Herodotus og i en senere form, men med noen troverdige detaljer om hans hus, i fragmentene til Ctesias. Med unntak av babylonske daterte tavler og noen egyptiske inskripsjoner, har vi ingen samtidige beviser rundt styret til Kambyses unntatt den korte gjenfortellingen til Dareios I i Behistun-inskripsjonen. Det er umulig fra disse kildene å skape et korrekt bilde av Kambyses karakter, men det virker sikkert at han var en vill despot og at han ble ledet av fyll til mange forferdelige dåder.
[rediger] Dareios` fortelling
[rediger] Erobringen av Egypt
Det var ganske naturlig at etter at Kyros erobret Asia, skulle Kambyses gi seg ut på erobringen av Egypt, den eneste gjenværende uavhengige staten i den østlige verden. Før han satte ut på sin ekspedisjon drepte han sin bror Bardiya (Smerdis, som Kyros hadde utnevnt til guvernør av de østlige provinsene. Datoen er gitt av Dareios, mens greske forfattere sier at mordet skjedde etter erobringen av Egypt. Krigen fant sted i 525 f.Kr. da Amasis akkurat hadde blitt etterfulgt av sin sønn Psammetikos III. Kambyses hadde forberedt marsjen gjennom ørkenen ved hjelp av allianser med arabiske høvdinger som brakte store vannreserver til stasjonene. Kong Amasis hadde håpet at Egypt ville klare å stå imot det truende persiske angrepet med en allianse med grekerne.
Men hans håp slo feil. Kypriotiske byer og tyrannen Polykrates av Samos, som eide en stor flåte, valgte nå å slå seg sammen med perserne og kommandaten av de greske troppene gikk over til dem. I det avgjørende slaget ved Pelusium ble egypterne slått, og kort tid etterpå ble Memfis tatt. Den fangede kong Psammetikos ble henrettet etter å ha forsøkt et opprør. De egyptiske inskripsjonene viser at Kambyses offisielt tok titlene og skikkene til faraoene, selvom vi må ha god grunn til å anta at han ikke skjulte sin forrakt for skikkene og egypternes religion.
[rediger] Forsøk på erobringer sør og vest for Egypt
Fra Egypt forsøkte Kambyses å erobre Kush, dvs kongedømmene i Napata og Meroe, som lå i det moderne Sudan. Men han armé var ikke istand til å krysse ørkenene. Etter store tap ble han tvunget til å snu. I en inskripsjon fra Napata (i museet i Berlin) sier den nubiske kong Nastesen at han slo troppene til Kembasuden, dvs Kambyses, og tok alle hans skip. En annen ekspedisjon mot Siwa-oasen slo på samme måte feil, og planen om å angripe Kartago ble ødelagt av at fønikerne nektet å operere mot sine slektninger.
[rediger] Kambyses` død
Samtidig dukket en tronraner opp i Persia, magieren Gaumata, våren 522, som utgav seg for å være den myrdede Bardiya (Smerdis) og ble anerkjent i hele Asia. Kambyses forsøkte å marsjere mot ham, men, antagelig etter å ha sett at suksess var uoppnåelig, døde han for sin egen hånd i mars 521. Dette er fortellingen til Dareios, som sikkert må foretrekkes framfor tradisjonene til Herodotus og Ctesias som tilskriver hans død til en ulykke. Ifølge Herodotus døde han i det syriske Ekbatana, dvs Hamath, Josefus nevner Damaskus og Ctesias Babylon som er absolutt umulig.
[rediger] Den tapte hæren til Kambyses
Ifølge Herodotus sendte Kambyses en armé for å true orakelet i Amun ved Siwa-oasen. Hæren på 50 000* mann var halveis over ørkenen da en massiv sandstorm sukket opp og begravde dem alle. Selvom mange egyptologer anser fortellingen som en myte, har folk letet etter restene av soldatene i mange år. Blant disse er grev Lazlo de Almásy (som romanen Den engelske pasienten er basert på) og den moderne geologen Tom Brown. Noen tror at restene har blitt avdekket i nylig leting etter olje. [1] I en roman av Paul Sussman The Lost Army Of Cambyses (ISBN 0593048768) som ble utgitt i 2002 gjenfortelles historien om rivaliserende arkeologiske ekspedisjoner som leter etter restene.
- – Antallet er spekulasjoner med tanke på at de antikke kildene liker å overdrive slike tall. I dokumentaren på History Channel med Tom Brown blir antallet soldater Kambyses II faktisk sendte, justert til bare 5000. En kan anta at dersom styrkene var større, ville større rester fortsatt være igjen, for 50 000 menn er et enormt antall.
Forgjenger: Kyros II den store |
Konge av Persia (530 f.Kr.–521 f.Kr.)
|
Etterfølger: Smerdis |
Forgjenger: Psammetikos III |
Farao i Egypt 27.dynastiet (525 f.Kr.–521 f.Kr.)
|
Akamenes | Teispes | Kyros I | Ariaramnes | Kambyses I | Arsames | Kyros II | Kambyses II | Smerdis | Dareios I | Xerxes I | Artaxerxes I | Xerxes II | Sogdianus | Dareios II | Artaxerxes II | Artaxerxes III | Arses | Dareios III