Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Massakren i Kathmandus slott i 2001. 1. juni 2001, etter klokka 9 om kvelden, feide skuddsalver gjennom slottet Narayanhiti Kathmandu, Nepal. Kong Birendra Bir Bikram Shah Dev og hele hans nærmeste familie blei drept. Blant dem var også de to neste i arverekka til tronen, kronprins Dipendra Bir Bikram Shah Dev og hans lillebror, prins Nirajan Shah.

Drapene endra innenrikspolitikken i Nepal. De utløste voldsomme gatedemonstrasjoner med flere drepte, og fikk betydning for borgerkrigen som hadde starta i 1996. Men det er fortsatt stor uenighet om hvorfor drapene skjedde, hvem som drepte, og hvem som sto bak.

Innhold 1 Hendelsesforløp 1.1 Ofre 1.2 Dipendras tre dager som konge 1.3 Gyanendra blir konge - Paras kronprins 1.4 Demonstrasjonene mot Gyanendra 1.5 Våpenhvile og fredsforhandlinger 1.6 Blodigere krig, innskrenkinger av demokratiet 2 Hvem drepte de kongelige? 2.1 Den offisielle forklaringa 2.2 Kronprins Dipendras motiv 2.3 Argumenter for at Dipendra var skyldig 2.4 Kritikk mot etterforskninga 2.5 Hvem tjente på massakren? 2.6 Den politiske virkninga av kongemordet 3 Kilder 3.1 Eksterne lenker

[rediger] Hendelsesforløp

[rediger] Ofre

Disse medlemmene av kongefamilien blei drept i slottet 1. juni:

1. Kong Birendra
2. Dronning Aishwarya
3. Prins Nirajan, (deres sønn, født 1977)
4. Prinsesse Shruti (deres datter, født 1976))
5. Dhirendra (Birendras bror, som hadde frasagt seg prinsetittelen)
6. Prinsesse Jayanti (Birendras kusine)
7. Prinsesse Shanti (Birendras søster)
8. Prinsesse Sharada (Birendras søster)
9. Kumar Khadga (gift med prinsesse Sharada)
10. Kronprins Dipendra (Birendras og Aishwarya eldste sønn, døde 4. juni uten å ha kommet til bevissthet)

Disse blei såra:

1. Prinsesse Shova (Birendras søster)
2. Kumar Gorakh (gift med prinsesse Shruti)
3. Prinsesse Komal (gift med kongens bror, prins Gyanendra)
4. Ketaki Singh (Birendras fetter)

Kumar Khadgas mor Bodh Kumari Shah var et indirekte offer. Hun døde av sjokk da hun fikk høre om sin sønns død.

Prins Gyanendra, som nå blei konge, var ikke tilstede i slottet 1. juni.

Hans sønn, prins Paras, som nå blei kronprins, var tilstede og uskadd.

[rediger] Dipendras tre dager som konge

Kronprins Dipendra, som var dødelig såra, blei nå utropt til konge av det kongelige råd, leda av den trofaste royalisten Keshar Jung Rayamajhi. Han lå i koma og kom ikke til bevissthet før han døde.

I de første offisielle meldingene blei det sagt at dødsfallene skyltes ei ulykke.

Men snart etter kom nye meddelselser, som la skylda på den nye kongen - Dipendra.

Han skulle, i et anfall av raseri, ha grepet en maskinpistol og meid ned sin far, mor, søster, bror og diverse tanter og onkler - og så ha vendt våpenet mot seg sjøl og skutt seg i tinningen, uten å få helt til å drepe seg.

Det skulle vise seg at et stort flertall ikke trodde denne forklaringa. Mange tror den ikke ennå.

[rediger] Gyanendra blir konge - Paras kronprins

Tre dager etter massakren fikk nepalerne et nytt sjokk. Dipendra var død. Birendras yngre bror, Gyanendra, var konge.

Gyanendra hadde vært konge før. Ved årsskiftet 1950-1951, da hans bestefar, kong Tribhuvan Bir Bikram Shah flykta til India i Rana-diktaturets siste dager, satte diktatoren Mohan Shamsher Rana inn den 3 år gamle Gyanendra som konge. Da Rana-regjeringa kapitulerte i februar 1951 blei guttekongen avsatt og Tribuvan kom tilbake, og intermezzoet reknes offisielt ikke med i den nepalesiske kongerekka.

Gyanendra var upopulær og rekna som korrupt. Hans eldre bror Birendra hadde mange år igjen på tronen, trodde folk, og to sønner som sto foran Gyanendra i arverekka. Derfor trodde ingen at Gyanendra noen gang skulle bli konge. Han var en ubehagelig overraskelse.

At hans sønn Paras Shah blei kronprins var enda verre. Folk mente at paras var skyldig i flere menneskers død, kanskje på grunn av fyllekjøring, men mange mente han i hvert fall i et tilfelle sto bak et overlagt mord. Sjøl ikke ihuga monarkister ville se Paras som konge.

[rediger] Demonstrasjonene mot Gyanendra

Meldinga om den nye kongen og kronprinsen førte til spontane demonstrasjoner i Kathmandu. Unge menn barberte av seg alt håret (et tradisjonelt hinduistisk uttrykk for sorg), og hyllestrop til den drepe kong Birendra og mishagsytringer mot Gyanendra og hans sønn Paras hørtes under seremoniene da den drepte kongefamiliens lik blei brent.

Etter kort tid blei det store gatedemonstrasjoner og unntakstilstand i Kathmandu. Minst to blei drept, flere titall skutt, og over 500 arrestert.

Fra royalistisk hold blei det påstått at maoister hadde sendt inn infiltatører med barberte hoder som leda demonstrasjonene. Dette er ikke bekrefta fra uavhengige kilder.

[rediger] Våpenhvile og fredsforhandlinger

Drapene fungerte som et voldsomt sjokk på det politiske livet.

Statsminister G. P. Koirala fra Nepals Kongressparti var på forhånd i en meget vanskelig politisk situasjon. Opposisjonen hadde boikotta vårsemesteret og lamma parlamentet, fordi statsministeren var anklaga i ei korrupsjonsafære.

Den raskt voksende opprørsbevegelsen hadde tatt over mesteparten av landet. Koirala prøvde på den ene sida å trappe opp krigen fra regjeringssida, som på denne tida blei ført av dårlig trente og utrusta politistyrker. Men han klarte det ikke, fordi kong Birendra ikke ga klarsignal til å sette inn hæren. På den andre sida forsøkte han å få til fredsforhandlinger med opprørerne. Men deres leder Prachanda avviste å forhandle med ham. Nå førte massakren i slottet og noen ekstra kraftige angrep fra opprørerne til at Koirala måtte gå av.

Hans viktigste rival i Kongresspartiet, Sher Bahadur Deuba, tok over som statsminister 26. juli. Han proklamerte straks ensidig våpenhvile og tilbøy opprørerne fra NKP(Maobadi) forhandlinger. Prachanda svarte straks ja.

I første omgang så det ut til at massakren kunne bidra til fred.

[rediger] Blodigere krig, innskrenkinger av demokratiet

Men fredsforhandlingene førte ikke fram, og i november 2001 brøyt krigen ut igjen.

Nå viste det seg at kongemordet fikk direkte betydning for borgerkrigen i landet.

Grunnlova som kom etter demokratiopprøret Jana Andolan 1990 ga kommandoen over politiet til regjeringa, mens de militære styrkene lå direkte under kongen.

Etter at maoistene i 1996 hadde starta sitt opprør ved å angripe distriktskontorer og politiposter, hadde politiet vært den styrken de sloss mot. Hæren blei ikke brukt mot opprørene. Maoistene hadde også omhyggelig unngått å angripe hæren.

Kampene var fram til 2001 relativt små, og krevt under 2 000 menneskeliv. Både fra politiet og fra noen politikere - bl.a. statsminister G. P. Koirala - økte kravet om at hæren måtte settes inn.

Mens kong Birendra hadde avvist det, ga kong Gyanendra klarsignal til å bruke hæren. Følgen var at fra november 2001 til sommeren 2002 døde over dobbelt så mange som i de første fem åra av borgerkrigen.

Gyanendra avslørte seg som en åpent antidemokratisk konge. Han stoppet alle frie valg i sin regjeringstid. Fra seinhløstes 2001 begynte forbud av organisasjoner og aviser, politisk sensur, tortur og mord fra hæren mot motstandere og mistenkte, og andre innskrenkninger i demokratiet. Det blei nå stadig klarere at Gyanendra ønska et nytt kongelig diktatur, som det hans far Mahendra hadde innført fra 1960.

[rediger] Hvem drepte de kongelige?

[rediger] Den offisielle forklaringa

I følge den offisielle undersøkelseskommisjonen var den skyldige kronprins (og i 3 dager formelt kong) Dipendra.

Han holdt seg for seg sjøl tidlig på kvelden, drakk seg full på whiskey, og rusa seg på sigaretter som inneholdt hasjiish og en ukjebnt «svart substans». Etter dette hadde han samtaler på mobiltelefon med sin forlovede Devyani Rana. I følge henne virka Dipendra da beruset eller sjuk. Hun ringte slottet og uttrykte bekymring.

Et par slottsordonanser fant Dipendra liggende på gulvet. De hjalp ham med å kle av seg. Han gikk på toalettet, og ga dem deretter ordre om å gå og legge seg.

Etter dette tok Dipendra på seg uniform og tok med seg flere skytevåpen. (Dipendra hadde tilgang til våpen fra slottets arsenal.) Han gikk inn til de andre kongelige og avfyrte flere salver mot dem med en maskinpistol, en rifle og en pistol. Dette blei bekrefta av overlevende i kongefamilien.

Etterpå gikk han ut i slottets hage, der han blei funnet liggende bevisstløs, skutt. Ingen vitner blei registrert som hadde sett hva som skjedde der. Ved sida av ham lå en pistol som angivelig tilhørte ham. Men undersøkelser kunne ikke bekrefte at den var avfyrt. Det samme gjaldt ei hagle som blei funnet i hagen.

78 forskjellige patronhylser fra tre forskjellige våpen blei registrert.

På grunnlag av dette blei det offisielt slått fast at Dipendra gjennomførte massakren.

[rediger] Kronprins Dipendras motiv

Dipendras motiv skulle være at familien - og spesielt hans mor, dronning Aishwarya - var mot Dipendras sju år gamle forlovelse med Devyani Rana.

Dronning Aishwarya var kjent som en antidemokratisk og kastebevisst hindu. Hun var mistenkt for å ha arbeidet mot demokratiseringa som avslutta demokratiopprøret Jana Andolan 1990, og korrupsjonsaffærer der ryktene knytta hennes navn sammen med den upopulære prins Gyanendra.

Kongefamilien tilhører en spesiell underkaste i krigerkasten Chetiri (det nepalesiske navnet på den indiske kasten Kshatriya), Rajput. Offisielt skal den stamme fra kongelige fra India som innvandra til Nepal i seinmiddelalderen.

Både dronninga og Devyani Rana hadde forfedre fra Rana-dynastiet, som hersket i Nepal opp til 1951. Aishwaryas oldefar var Juddah Shamsher Rana, Nepals mektige statsminister og diktator fra 1932 til 1945.

Devyani Ranas bestefar Mohan Shamsher Rana var den siste av Rana-statsministrene fra 1948 til 1951. Aishwarya mente at han egentlig stamma fra såkalte C-klasse Ranaer - ranaer som på krunn av mangler i sin kastebakgrunn blei erklært som uskikka til å være med i konkurransen om den arvelige statsministertittelen. Aishwarya mente angivelig at Devyani ikke var en ekte Rajput, og ikke verdig til å gifte seg med hennes sønn. Hun ville isteden at han skulle gifte seg med ei barndomsveninne og slektning, Supriya Shah.

Det blei påstått at dronninga ha fått med seg kong Birendra på at Dipendra fikk et ultimatum: Enten måtte han erklære at han skulle gifte seg med Supriya Shah på sin 30-årsdag 27. juni, eller han måtte frasi seg tronen.

Ifølge Paras Shah, som var tilstede i slottet og uskadd, var grunnen til at han blei spart at han støtta Dipendras forlovelse. Sa Paras, etter at Dipendra var død.

[rediger] Argumenter for at Dipendra var skyldig

De viktigste argumentene for at Dipendra var skyldig, var ei rekke vitneprov, bl.a. fra prins Paras og fra offiseren Kumar Gorakh, gift med den drepte prinsesse Shruti, som ga en pressekonferanse fra militærsjukehuset der han pekte ut kronprinsen som skyldig.

Disse vitnene blei mistrodd fordi de sto nær den nye kongen Gyanendra og militærledelsen, som blei oppfatta som de som tjente mest på massakren.

Det spilte også ei viktig rolle at Dipendra hadde et godt rykte, i motsetning til prins Paras og hans far Gyanendra.

Men seinere kom det fram at Dipendra også hadde ei historie med fyll, narkotikarus, vanvittig raseri og slagsmål, som gjorde at han var blitt kasta ut av Eton College i Storbritannia. Historia var blitt holdt ute av pressa i Nepal, men blei slått opp i avisa The Sun i England.

På slottet var Dipendra også kjent som våpengæren. Han tok ofte ut våpen fra militære arsenaler, og var glad i å skyte (det blei sagt at han ofte gikk ut og skøyt om natta, særlig katter).

Bildet av den rolige og snille Dipendra smuldra opp, og blei av mange oppfatta som en propagandakonstruksjon skapt av slottet. Det som var kjent om andre voldelige og angivelig kriminelle medlemmer av kongehuset gjorde at det nye bildet av Dipendra ikke virka så usansynlig.

[rediger] Kritikk mot etterforskninga

Det var likevel mange trekk ved etterforskninga som bidro til mistanke. Blant saker pressa reiste, var:

Dipendra hadde vært så beruset at han ikke klarte å få av seg klærne uten hjelp. Hvordan kunne han da kort tid etter kle seg i fullt kamputstyr og skyte hele familien sin?

Var det virkelig Dipendra som hadde med seg alle skytevåpen (minst 5) som blei funnet på åstedet?

Ingen vitner hadde sett Dipendra skyte seg. Han var dessuten høyrehendt, men var skutt i venstre side av hodet.

Likene blei ikke obdusert, men brent få timer etter drapene.

Åstedet blei dårlig undersøkt og dokumentert.

Det blei aldri fastslått hva «den svarte substansen» som var i Dipendras narkotiske sigaretter var.

De kongelige som overlevde blei ikke forhørt eller forhørt svært overflatisk. F.eks. sa et vitne blant tjenerne at Dipendra fikk de narkotiske sigarettene av Paras (som også i følge ryktene er innblanda i narkotikasalg i Nepal). Dette står i forhørsprotokollene, men Paras blei aldri spurt om det, og det er ikke nevnt i noen rapport.

[rediger] Hvem tjente på massakren?

Gyanendras og Paras ekstremt dårlige rykte gjorde at mange hele tida har trodd at han står bak mordene. Folk flest oppfatter begge to som kriminelle og i stand til hva som helst.

De to vant også mest på at de som sto først i arverekkefølgen blei rydda av veien. De kunne ikke vente å bli konge før 1. juni 2001. Da blei de tre som sto mellom dem og tronen utrydda med et slag.

Hærledelsen og politiet, som ønska at hæren ville bli satt inn mot opprørerne, blei også mistenkt.

De maoistiske opprørernes nr. 2, Baburam Bhattarai, vakte sensasjon da han skreiv en artikkel i ei Khatmandu-avis der han roste kong Birendra, sa at han og maoistene hadde hatt felles oppfatninger på viktige punkter, og hevda at Birendra hadde hemmelig kontakt med maoistene via sin bror, prins Dhirendra. Maoistene hadde riktignok kjempa hardt for å få kasta Birendra 11 år før, under Jana Andolan 1990, og Dhirendra var mistenkt for korrupsjon og kriminelt samarbeid med sin bror Gyanendra.

Dhirendras kontakt med maoistene ser ut til å ha blitt bekrefta. (Den er heller ikke ulik kongehusets gamle tradisjoner med å ha kontakt med alle fraksjoner i Nepal, også de mest opprørske, for å spille dem ut mot hverandre.)

Nepal har ei historie der maktkamp i kongehuset ofte blei avgjort ved hjelp av blodige indre oppgjør der hæren blei brukt. Det best kjente eksemplet er Khot-massakren i 1847, som endte med at Rana-dynastiet etablerte seg som makthavere i Nepal fram til 1951.

Mistankene mot de offisielle forklaringene blei styrka av motsigelsesfylt offentlig informasjon. Folk skjønte heller ikke hvorfor en prins som skulle ha drept hele familien sin blei gjort til konge.

Dette bidro til å holde i live mange konspirasjonsteorier: Paras gjennomførte mordene, han gjorde dem sammen med ei gruppe, ei spesialavdeling fra hæren gjorde dem, Dipendra drepte noen, men blei sjøl skutt til slutt, osv. Opprørerne i NKP(Maobadi) lanserte spekulasjoner om at Gyanendra sto i ledtog med hærledelsen, amerikansk og indisk etterretning og statsminister G. P. Koirala.

[rediger] Den politiske virkninga av kongemordet

Uansett hvem som sto bak drapene, er det politisk viktigste den førte til at et flertall av nepals befolkning hele tida har trodd at kong Gyanendra på en eller annen måte er skyldig.

Opprørerne i NKP(Maobadi) har hele tida hevda det, og ser ut til å ha vunnet svært mye på det.

At disse oppfatningene også er utbredt blant tilhengerne av de andre politiske partiene, viste seg etter at kong Gyanendras diktatur falt i april 2006, da parlamentet, som opprinnelig blei valgt i 1999, vedtok å gjøre nye undersøkelser om palassmassakren.

Kong Gyanendra har fra første øyeblikk blitt oppfatta som en morder, og derfor som en illegitim konge, også av mange tradisjonelle royalister.

Dette endra det politiske landskapet i Nepal, gjorde demokratiopprøret Jana Andolan 2006 mulig, og kan føre til at monarkiet i Nepal faller og blir erstatta med en republikk.

[rediger] Kilder

[rediger] Eksterne lenker

• SYNOPSIS OF THE HIGH LEVEL COMMITTEE REPORT ON THE ROYAL PALACE INCIDENT (Den offisielle rapporten. Uoffisiell oversettelse til engelsk fra Nepal Home Page og Nepali Times.)
• Trapped in tradition (Artikkel på engelsk fra Frontline:India's National Magazine som argumenterer for at Dipendra kan ha vært skyldig.)
• Nepal Murder in Palace, Maoists in Mountains (Artikkel på engelsk fra Li Onesto som bl.a. beskriver reaksjoner i Katmandu.)
• The Letter of Dr. Baburam Bhattarai on the Palace Massacre in Nepal (Maoistenes syn på blodbadet. Artikkel på engelsk fra Baburam Bhattarai, oversatt fra Kanipur dagblad)
• STATE OF FLUX (På engelsk. Indisk reportasje om bakgrunnen for blodbadet. Frontline, 23. juni til 6. juli 2001.)