MEG
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnet-Encefalo-Grafi (MEG) er registrering av hjernens magnetiske aktivitet. Det har vært vanlig å registrere hjernens elektriske aktivitet (EEG) fra 1920-tallet. Ethvert elektrisk signal har en magnetisk komponent (derav f.eks. elektromagnetiske bølger). Den elektriske komponenten blir dempet i vev og kan også bli filtrert. Derimot vil den magnetiske komponenten ikke påvirkes og man kan således registrere hjerneaktiviten mye bedre. Da magnetfeltet er meget svakt, må registreringsutstyret kjøles til nær det absolutte 0-punkt for bl.a. å begrense elektronbevegelsene. Opptaksantennene kalles magnetometere eller hvis de er koblet i par for gradiometere.
MEG har en plass i utredning av pasienter med epilepsi og har delvis begynt å fortrenge PET i kognitiv forskning.
Det finnes ikke MEG i Norge, men det finnes i de fleste europeiske land.
