Novemberforbryterne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Uttrykket novemberforbryterne (tysk: Novemberverbrecher) var et skjellsord og politisk kampbegrep benyttet i Tyskland av de mest innbitte av motstanderne mot de demokratiske politikere som arbeidet etter Weimarrepublikkens spilleregler.
Ordet inngikk som fast glose i det som nå sammenfattes som «dolkestøtslegenden».
Novemberforbryterne ifølge agitatorene var de politikere fra SPD og andre demokratiske partier som angivelig hadde initiert novemberrevolusjonen og slik falt den tyske hær i ryggen mot slutten av første verdenskrig. Uttrykket var oppstått i de mest ekstremt nasjonale kretser, og ble flittig benyttet av de tysknasjonale og nazistene. Til og med politikere som Friedrich Ebert, som hadde gjort sitt ytterste for å bremse revolusjonen, fikk slynget mot seg beskyldningen om å være landforræder ved å ha vært med blant novemberforbrytelsen. Essensen er at de tyske styrker ikke var nedkjempet på slagmarken, og at nederlaget og Versaillestraktaten kunne direkte tilbakeføres til novemberforbryterne som lot landet kapitulere.
Adolf Hitler benyttet begrepet og dokestøtlegenden hyppig i valgkampene før 1933, og forsterket på den måten den nasjonalistiske rus han kunne spille på.
