Påskeferie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Påskeferie er i stor grad et særnorsk fenomén siden vi er ett av de få land i verden som holder sammenhengende helg fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag i påsken. Selve kjernehelgen gir altså de aller fleste minimum fem sammenhengende fridager eller påskeferie.

Samtidig fører generøse fridags-, flexi- og avspaseringsordninger i arbeidslivet og i skolen til at påskehøytid for mange blir det samme som ti sammenhengende fridager – fra og med «palmelørdag», det vil si lørdagen før palmesøndag, gjennom hele den stille uke til og med 2. påskedag.

[rediger] Myter og fakta

Mens mytene om at påskeferier og påskefjell er noe som angår alle, er faktum at 85% av befolkningen (mellom 16 og 79 år) har hjemmepåske. [1] Av de 15% som reiser på påskeferie, drar nesten like mange til kysten som til fjells. Thomas Hylland Eriksen antok i en kronikk i Dagbladet i 2000 at kun 3-5% av befolkningen tilbragte påsken i en hytte på fjellet [2].

Folk fra Oslo, Akershus, Rogaland, Agder og Trøndelag er de som i størst utstrekning reiser bort, mens innbyggere i Nordland og Hedmark er de mest hjemmekjære.

Gjennom klisjépregede fremstillinger i media og i de offentlige rom skapes og forsterkes årlig et inntrykk av at ski, sol, snø, appelsiner, kvikk-lunch og påskekrim i peiskroken er en del av påsken for folk flest. I virkeligheten er påskeferie for den store majoriteten først og fremst fritid og rolige dager på hjemmebane - kanskje med noe samvær med slekt og venner.

Den brune hudfargen en får etter lange utedager og soling i tynn høyfjellsluft og snørike omgivelser, kalles gjerne «påskebrun», mens den økte biltrafikken til og fra fjellet først og sist i ferien kalles «påsketrafikk». «Påskeføre» brukes vanligvis om skiføret i påska, da snøen ofte er gammel, grov og kornete, våt om dagen og skarp om kvelden.

Påsken pleier forøvrig å være høysesong for innbrudd, særlig i privatboliger. I perioden fra 1995 til 2005 økte antallet innbrudd gjennomsnittlig med 37 prosent i påskedagene i forhold til ellers i året. I 2006 var økningen mindre, delvis på grunn av forebyggende tiltak som boligalarmer og annet.