Perm (geologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Geologiske perioder i fanerozoikum Tidsskala i millioner år før nå |
||
| Neogen | 0 | |
| Paleogen | ||
| Kritt | ||
| 100 | ||
| Jura | ||
| Trias | 200 | |
| Perm | ||
| Karbon | 300 | |
| Devon | ||
| 400 | ||
| Silur | ||
| Ordovicium | ||
| Kambrium | ||
| 500 | ||
Perm er den yngste perioden i jordens oldtid. Den begynte for 299 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden. Perm ble definert av Roderick Murchison ved den russiske byen Perm (derav navnet) i 1841.
Innhold |
[rediger] Epoker
Epokene som perm deles i, er cisural, guadeloupe og loping. De respektive skillene går ved hhv. 271 og 260 millioner år før nåtiden.
[rediger] Tektonikk
I perm ble Pangaea dannet, en stor landmasse som omfattet nesten alle jordens landområder som én sammenhengende kontinent. Den hercynske fjellkjedefoldingen med dannelsen av bl.a. Appalachene, Ardennene, Schwarzwald og Uralfjellene ble fullført.
[rediger] Permtiden i Norge
Oppsprekking av Pangea medførte innsynkning av Oslofeltet med vulkansk aktivitet.
Bergarter fra jordens oldtid er ikke så godt bevart, men på Svalbard finnes likevel en relativt komplett lagrekke.
[rediger] Bergarter
Bergarter fra perm er fremfor alt rødfargede sandsteiner, leirskifre og steinsalt. I sør ble det pga. glasiale prosesser også dannet morenekonglomerat.
[rediger] Klima
Klimaet var forholdsvis varmt og tørt, med mye ørkendannelse. Den sørlige delen av Pangaea, som lå i nærheten av Sydpolen, var fortsatt nediset.
[rediger] Planteliv
Fra perm gjorde frøplantene seg gjeldende.
[rediger] Dyreliv
Holometabole insekter (biller, sommerfugler osv.) og sauropsider (forløpere for bl.a. dinosaurer) begynte å bli vanlige. I slutten av perm skjedde den største masseutdøingen i jordens historie – man går ut ifra at over 90 % av alle arter døde ut. Blant annet døde trilobittene fullstendig ut. Også mosdyr ble hardt rammet.
